Peder Gjerstad er blitt mer glad i heimkommunen etter at han flyttet bort: - Det er jo en klisjé, men man ser fjellene på en annen måte når man har vært borte fra dem. Man oppdager hvor stor nærhet det er til alt og hvor mange muligheter det tross alt er.   Foto: Ragnhild Bakke

TETT PÅ

Nå setter han politikken på pause

Som 16-åring startet Peder Gjerstad (23) Unge Høyre i Rauma. Fem år etterpå ble han valgt inn på fylkestinget. Fra årets valg setter han den politiske karrieren på i alle fall pause – men kan gjerne bli å finne på statsministerens kontor om noen år.

I mer enn tre år har han pendlet fra sivilingeniørstudiene i Trondheim til møter i fylkesting og kommunestyre. Nå er han ikke å finne på fylkeslista – og står også langt nede på Høyre-lista i heimkommunen.

– Jeg lærte mye i begynnelsen, men fire år er nok til å skjønne hvordan ting fungerer. Nå har jeg heller ikke bodd her disse årene, og jeg måtte nok vært litt mer dedikert om jeg skulle gått hardt inn for fire nye år, sier Peder Gjerstad. Mens de andre svært hardtarbeidende studentene på den sagnomsuste (les: høyest poengkrevende) linja ind.øk. (industriell økonomi og teknologiledelse) hadde fullt fokus på eksamen før jul, måtte Gjerstad kjempe mot utbygging av Nordøyvegen i fylkestinget.


FAKTA: Peder Gjerstad
  • Navn: Peder Gjerstad
  • Alder: 23
  • Fra: Åndalsnes, bosatt i Trondheim
  • Sitter i kommunestyret i Rauma for Høyre, samt i fylkestinget.
  • Utdanning: Går fjerde året, ind.øk ved NTNU- vekt på kunstig intelligens og finansfag
  • Sivil status: I et forhold

– Jeg er veldig lei meg for utfallet. Mange forstår ikke konsekvensene av vedtaket, nettopp fordi vi ikke har sett konsekvensene enda, sier han. Lokalt er han særlig bekymra for Rauma videregående skole.

– Nå er det ikke slik at en skole skal eksistere for plassen sin del, men for et steder er det så viktig å ha folk i den aldersgruppa der. Det er også kompetansearbeidsplasser, noe som er utrolig viktig for befolkningsveksten på lang sikt. Nei, med dette vedtaket har fylket vært for sjenerøse på bekostning av andre tjenester, sier han med alvorlig mine.

Før intervjuet har det blitt googlet litt. Meningsbærende, skoleflinke Gjerstad var godt synlig i lokalavisa i ungdomsåra. Ikke minst da han med flere leverte sin utmelding til Den norske kirke da de ikke ville vie homofile.

– Har du meldt deg inn igjen?

– Ikke ennå, men jeg burde nesten det siden de har snudd, smiler han.

Sak var det selvsagt også da han gikk ut av ungdomsskolen med kun seksere på vitnemålet. Da som nå er det ikke jublende røst over egen bragd.

– Det viktigste der var at jeg var i en klasse der mange ønsket å gjøre det bra. Man lærer ekstremt mye mer om de fleste vil samme veg. Slik hadde jeg det på videregående også og nå på universitetet. Jeg har lært mer av medstudentene enn foreleserne, sier Gjerstad, som allerede har en jobb å gå til i Boston Consulting Group når han fullfører studiet om halvannet år.

I løpet av studiet har han også vært på utveksling til selveste Harvard University i Massachusetts.

– Det var en spesiell opplevelse. Ekstremt arbeidskrevende. Jeg studerte fra 07 om morgenen til 23 om kvelden og foreleserne var superstjerner.

Han fikk ikke sett noe særlig til USA og da kjæresten kom over på besøk var det også nesten bare lesing.

– Det var helt ok å reise tilbake etter et halvt år, både på grunn av vervene hjemme og henne, sier han.

Gjennom ungdomstida var timeplanen til den flinke unge mannen også tett. Han tok ekstrafag på videregående og var aktiv både innen idrett og kultur.

– Holder du fortsatt koken i noen av hobbyene?

– Jeg spiller fortsatt kornett og spilte på nyttårskonserten på Åndalsnes lørdag, men jeg er ganske trygg på at verden ikke har gått glipp av en stor musiker eller håndballspiller, sier han tørt.

– Men jeg er glad jeg har fått prøve forskjellige ting.

Gjerstad synes rett og slett han var heldig med barndommen.

– Jeg vokste opp i trygge, stabile omgivelser med mamma og pappa som la til rette for at vi kunne drive med det vi hadde lyst til.

I tenåra vokste en ny interesse fram: Samfunnsøkonomi. Gjerstad ble tilhenger av økonomisk liberalisme, en ideologi som vektlegger frie markeder. Han fant i denne tida også ut at det var Høyre som var mest i tråd med hans syn og startet dermed Unge Høyre i Rauma, sammen med kameraten Kristoffer Bakke.

– I begynnelsen var jeg nesten tilhenger av nattvekterstaten, hvor frie markeder sørger for alt bortsett fra helt grunnleggende tjenester som politi og forsvar. Men jeg har nok beveget meg en god del siden den gangen, og innser nå at det er en god del områder hvor kapitalismen trenger litt hjelp, sier han med en lett latter. Som for eksempel til å bekjempe klimaproblemene.

Gjerstad påpeker at han har blitt mindre bastant og fått mer respekt for motstridende syn siden han startet i politikken.

– Er det andre partier du kunne følt deg hjemme i?

– Ikke egentlig. Jeg er uenig i mye, det er jeg også i Høyre, men jeg har ikke greid å finne noe som passer bedre med mine syn.

En ting han er uenig i er offentlig pengebruk.

- Alle seriøse partier har for lite respekt for hvor de offentlige pengene kommer fra. Det er for enkelt å bruke andre sine penger, og særinteresser vinner litt for ofte frem, slik at totaliteten blir for dyr. Så lenge staten svikter i å levere grunnleggende oppgaver, så må ambisjonene på andre områder ned.

– Eksempel?

– Hm. Som ikke støter noen...

Betenkningstid.

– Føler du at du har fått vist deg gjennom denne politiske perioden?

– Jeg var 21 da jeg ble valgt inn og jeg har litt sjølinnsikt, så jeg har tenkt at det er greit å stille spørsmål om hvordan verden er skrudd sammen i stedet for å fortelle om hvordan jeg mener verden er skrudd sammen. Men jeg har også forstått at det ikke er alle voksne som vet hvordan verden fungerer heller, så det er bedre å si noe du kan, enn å tro at alle andre kan det.

I lokalpolitikken mener han det har vært en fordel å komme litt utenfra.

– Jeg tror det er sunt at det er noen litt eksterne i et kommunestyre som kan se ting litt fra utsida. Selv om mange sikkert tror det, så taler ikke jeg Åndalsnes by sin sak i kommunestyret. Det er viktig at man er valgt inn på vegne av hele kommunen. Politikk i sin minst elegante form er når det blir en kamp om egeninteresser, mener Gjerstad

Han synes også at man lokalt ofte er uenig bare for å være uenig.

– Man må bli flinkere til å samle seg om man skal få til noe, sier Gjerstad og legger til at det også på fylkesnivå har blitt veldig polarisert mellom fogderiene nå.

– Det er i alle fall ikke vi unge sin skyld. Jeg tror slikt kommer til å endre seg i et lengre perspektiv.

Gjerstad sier han definitivt har blitt mer glad i heimkommunen etter at han flyttet bort.

- Det er jo en klisjé, men man ser fjellene på en annen måte når man har vært borte fra dem. Man oppdager hvor stor nærhet det er til alt og hvor mange muligheter det tross alt er.

– Hva liker du ikke med kommunen?

– At den er såpass liten at folk med litt sære interesser ofte ikke har et miljø for det. Jeg ser det særlig i Trondheim, at uansett hvor smal interesse man har er det alltid en gjeng som driver med det samme. Dette mener jeg også er et argument for å ikke ha så mange spredte skoler her i kommunen. Når flere samles er det enklere å finne et miljø man trives i.

Så fikk han sagt dét også.

– Hva gjør du om ti år?

Det blir en lang betenkningstid.Ti år er jo lang tid, fryktelig lang tid.

– Hm. I jobben jeg starter i etter studiet er det ekstremt høyt tempo og ikke så vanlig at folk blir i veldig mange år, så hvis jeg ikke er der, jobber jeg kanskje med noe i nærheten av Finansdepartementet. Der jobber man med interessante ting sammen med interessante folk, sier Gjerstad, som fikk mersmak etter en kort periode praksis der for ett år siden.

– Du vil ikke satse på å bli statsminister, da?

– Nei, jeg er ikke så glad i kommunikasjon og retorikk, mer i det analytiske arbeidet som ligger bak. Jeg vil heller stemme på det jeg tror på og risikere å tape det neste valget, enn å ta populære beslutninger bare med tanke på å vinne neste valg. Dette er nok dessverre ikke en strategi man blir statsminister av.

– Så noe på statsministerens kontor er mer din stil ?

– Ja, jeg ville nok trives bedre litt i bakgrunnen hvor jeg kan jobbe med det jeg er overbevist om er rett.