I Tyskland er det stor bekymring for omfanget av høgreekstrem vold og uro etter mandagens demonstrasjoner i byen Chemnitz.
Tusenvis av innvandringsmotstandere samlet seg i protest mot et knivdrap på en 35 år gammel tysker to døgn tidligere, som to asylsøkere er varetektsfengslet for. Motdemonstranter var også møtt opp i tusentall. Politiet havnet mellom de to gruppene.
Falske opplysninger i sosiale medier skal ha forsterket urolighetene. To unge menn fra henholdsvis Syria og Irak er siktet i forbindelse med drapet, og opptøyene ble delvis hausset opp av falske påstander om at drapsofferet skal ha blandet seg inn for å forsvare en kvinne. Påstandene er tilbakevist av tysk politi.
Sist lørdag holdt nynazister, antirasister og flere andre grupper flere demonstrasjoner i Stockholm. Heldigvis uten at det kom til alvorlige sammenstøt med motdemonstranter. I stedet holdt de en stillestående, men høglytt markering. Akkompagnert av trommer ramset nynazistene opp dem de stempler som «folkeforrædere» – et stort antall politiker fra høgre til venstre.
Over hele Europa har høgreekstremismen fått ny næring, og har vokst fram igjen. Ideologier som hører heime på historiens skraphaug har merkelig nok fått ny støtte og større oppslutning. Også i Norge er dette et trist faktum.
Tyskland har med sin forhistorie og sitt krigsoppgjør hatt strenge lover, hvor både symboler og hilsener knyttet til nazismen er forbudt. Statsminister Angela Merkel og en rekke andre samfunnstopper har reagert kraftig på de høgreorienterte demonstrasjonene – Hat i gatene er uakseptabelt i Tyskland. Det vi har sett, er noe som ikke har noen plass i et demokrati, sier Merkel.
Over 70 år etter at nazismen ble knust i Europa viser den igjen fram sitt heslige budskap. Kampen mot politisk ekstremisme vinnes ikke engang for alle, men er en stadig og pågående strid for å hegne om våre demokrati og våre verdier.