Vi blir stadig eldre. Og jo eldre vi blir, jo mer komplisert blir helsejournalene våre. Og antallet demente vokser. Å drive eldreomsorg i en kommune er en stadig mer krevende oppgave. Før helga belyste vi situasjonen i Molde kommune der tillitsvalgte i heimetjenesten fortalte om en sommer der problemene har stått i kø. Dette skjer til tross for at Molde kommune kan vise til Kostra-tall som sier at Molde bruker mer på helse- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner.
Molde kommune har hatt en helseplan med målsettingen «Lengst mulig i eget hjem». Og det er en god målsetting. De fleste ønsker å bo lengst mulig i trygge, kjente omgivelser. Det er der vi vil motta hjelp de siste åra, og det krever sjølsagt en godt utbygd heimetjeneste med fagfolk som det stilles stadig strengere krav til. De ansatte må utføre stadig mer avansert behandling heime hos pasientene.
Samtidig har vi en stor gruppe som er for dårlig til å være heime. Pasienter som skrives tidlig ut fra sjukehus, pasienter som er for sjuke til å være i omsorgsboliger. Disse trenger sjukeheimsplasser, og dem mener mange det er for få av.
Nå er en ny helseplan under arbeid i Molde. Den har vært ute på høring gjennom sommeren og skal vedtas i oktober. Den nye planen har navnet «Mitt liv – mine valg – min tjeneste». Her står det at gruppa over 80 år i løpet av de neste 10–12 åra vil øke til godt over 2000 personer i det som er Molde kommune i dag. Hvis man opprettholder den samme dekningsgraden som i dag, vil behovet for nye sjukeheimsplasser estimeres til over 40 nye fram mot 2025 og ytterligere 130 fram mot 2030.
Dette vil koste penger, og det blir politikernes jobb å prioritere. Eldreomsorgen er lovpålagt og går slik sett foran en del andre utgiftsposter. Derfor kan det bli noen smertefulle valg framover. Mange peker på pengene til Sjøfronten når de skal omdirigere penger til eldreomsorgen. Vi tror det ligger mye god eldreomsorg i å skape gode sentrale møteplasser på tvers over generasjonsgrenser. Det blir en spennende budsjettrunde.