BATNFJORDSØRA: Overskuddslagrene av sauekjøtt fikk mye oppmerksomhet under fagseminaret på Dyregoddagene i Gjemnes fredag.
Prima kjøtt blir fôr
– Det er en fallitterklæring for sauebøndene og for oss som matnasjon når sauekjøttet hoper seg opp på lager og vi må bruke kjøtt til fôr av pelsdyr. Sauebonden må bære kostnaden. Jeg skulle ønsket vi hadde sluppet å sende prima kjøtt til dyrefôr, sier styrelederen i Norsk Sau og Geit, Kjell Erik Berntsen, til Romsdals Budstikke.
Sammen med styrelederen i Nortura, Trine Havang Vaag, fortalte Berntsen om den dramatiske situasjonen sauebøndene har kommet i, med stor overproduksjon.
– Forbrukerne vil ha kjøtt av lam, mens etterspørselen etter sauekjøtt er langt dårligere. De siste to-tre åra har vi hatt overskudd på sauekjøtt i Norge. Situasjonen er uholdbar. For tida ligger rundt tusen tonn sauekjøtt på reguleringslageret. Når vi nå venter inn tusen tonn kjøtt ekstra, så vi det som helt nødvendig å ta overskuddskjøttet ut av markedet, forklarer Trine Havang Vaag i Nortura.
Hun er sjøl bonde, og har sauer i tillegg til storfe, og forstår fortvilelsen mange bønder føler.
Den beste løsningen
– Vi skjønner at folk er irritert og fortvilt over at godt sauekjøtt må gå til fôr for pelsdyr, men det var den beste anvendelsen vi fant. Vi har i tillegg gitt ti tonn sauekjøtt til veldedige formål, sier Havang Vang.
– Sauekjøttet som skal gå til dyrefôr, er det kjøtt som ligger på fryselager, eller er det ferskt kjøtt som leveres i høst?
– Vi må velge løsningen som har de laveste kostnadene, og det er å bruke ferskt kjøtt til pelsdyrfôr, sier Nortura-lederen. Hun legger til at etterspørselen etter lammekjøtt, er god. Det er ikke like bra etterspørsel etter sauekjøtt.
Null kroner for voksen sau
– Hva får sauebonden betalt for å levere en voksen sau til slakting?
– Bonden får tilnærma null får en voksen sau. Sånn er dessverre situasjonen, sier hun.
Sauebonden Roar Kavli i Isfjorden hørte orienteringen fra de to styrelederne på kjøttseminaret.
– Det høres rett ut å få ned lagerbeholdningen av sauekjøtt. Jeg har bestemt meg for å redusere buskapen med cirka 20 prosent, eller omtrent ti vinterfôra sauer. For mitt vedkommende tok jeg beslutningen før sommeren, og tørkesommeren var ikke avgjørende, sier Roar Kavli.
– Hva er budskapet til sauebøndene, styreleder Kjell Erik Berntsen?
– Budskapet er: Hold ut! Jeg er sikker på at det er lys i tunnelen for sauebøndene. Vi har kjørt hardt på slakteri og butikk-kjedene for å øke salget av sauekjøtt. Nå er det vi sauebønder som må ta støyten med å redusere reguleringslageret av sauekjøtt. Jeg vil oppfordre sauebøndene til å tenke over hvilke dyr man reduserer med. Mitt råd er å sende flere lam til slakting, og se om søya kan beholdes ett år til. Det er ikke overskudd av lam, men sauekjøtt. Denne næringa kommer sterkere tilbake, sier Kjell Erik Berntsen.
– Mangel på innekjøtt skal det iallfall ikke bli i år, understreker han.
Forbruket av lammekjøtt og sauekjøtt var i fjor 4,8 kilo per person. I 2006 var forbruket av sau- og lammekjøtt 5,6 kilo per person.