Meningsmålingen vi presenterte denne uka er dramatisk for Kristelig Folkeparti. Aldri tidligere har partiet hatt så lav oppslutning i Møre og Romsdal. Med 4,5 prosent av stemmene ville KrF mistet to mandat på fylkestinget.

Det er veldig svake tall i et fylke som tradisjonelt har hatt mange KrF-velgere. På det meste, under Kjell Magne Bondeviks ledelse, hadde KrF en oppslutning på over 20 prosent i Møre og Romsdal.

Men det er som kjent ikke bare her KrF sliter. Nasjonalt er også partiet i alvorlig trøbbel. I en meningsmåling fra Respons analyse, som avisa VG presenterte onsdag, får KrF så dårlig oppslutning at partiet nesten er ute av Stortinget.

Etter valget i 1997 fikk KrF 25 stortingsrepresentanter, samtlige fylkesparti var representert. Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering og partiet hadde sin storhetsperiode. Siden den gang har kurvene pekt nedover, og med akselererende fart siden 2011. Skulle den ferske meningsmålingen bli en realitet ved neste stortingsvalg, ville KrF sitte igjen med tre representanter på tinget!

Det er flere årsaker til KrFs fall. I dag er det partiledelsens manglende vegvalg (borgerlig eller ikke?) mange peker på. At partiets kjernevelgere er stadig eldre og nesten uten nyrekruttering er også en oppskrift på nedgang. Samtidig oppleves mange av kjernesakene som utdaterte av dagens velgere. Bråket etter vigselsaken nylig viser dette.

Finnes det en løsning for partiledelsen og KrF? I høst skal partiet finne fram til sin videre politiske strategi. Velger partiledelsen en helt ny kurs, med støtte til venstresida, vil det garantert medføre opprør hos kjernevelgere i sør og vest. Kan partiet fortsatt tro på et sentrumsalternativ, slik vi husker det fra glansdagene? Per i dag synes det som en utopi.

Havner KrF under fire prosent ved kommunevalget om to år, vil vegen fram mot stortingsvalget 2021 sannsynligvis bli enda tyngre for partiet. KrF må virkelig finne en helt ny strategi i høst.