I 1908 var det noen herremenn i hovedstaden som fant ut at det var for mange dyktige mennesker som flyttet fra landet og til Amerika. For å motarbeide dette ble, og nå må jeg trekke pusten, «Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenking» etablert. Seinere ble selskapet omdøpt til «Ny Jord». De kjøpte opp dyrkbar og delvis dyrkbar jord i hele landet, deriblant i Fræna. På Myrbostad førte det til opprettelsen av sju nye bruk i 1918, sier Martin Bakken (75), gardeier på Sletvold, som er et av de sju brukene som ble opprettet for 100 år siden.

Mye myr

Ny Jord bidro med økonomiske tilskudd, praktisk bistand og veiledning til bøndene. Men noen dans på roser var det ikke å etablere gode vekstvilkår, dyrke jorda og bygge opp en gard, verken på Myrbostad eller mange andre plasser.

– De første åra var det bare myr og stein i området her på Myrbostad. All grøfting foregikk med håndmakt. Fram til 50-tallet var det bare halvparten av marka som var oppdyrka. Deretter kom maskinene og dyrkingen tok fart, forteller Målfrid Bakken (75).

Sletvold

Sletvold ble kjøpt av Olaf og Emelie Gjermine Nilsen, opprinnelig fra Hamar, i 1918. Sønnen Erling Nilsen overtok før Rakel og Jan Beøy kjøpte Sletvold på midten av 60-tallet. Målfrid og ektemannen Martin kommer fra Trøndelag, og kjøpte garden i 1980.

– Tungt og krevende arbeid

Vi møter Målfrid og noen av Ny Jord-naboene i huset hun og Martin bygde om fra fjøs til forsamlingshus i 2005. Her skal det lørdag holdes foredrag, stilles ut gammelt gardsutstyr, samt være en liten utstilling med informasjon om hver av Ny Jord-gardene på Myrbostad. Målfrid titter ut vinduet, og peker på en grøft de har laget for å vise hvordan Olaf Nilsen og andre bureisere ordnet seg før gravemaskinens tid.

– Han installerte seg med bølgeblikktak og ei lykt, og grov. Det var et tungt og krevende arbeid det står stor respekt av, sier Målfrid.

I Gammalt frå Fræna står det at «Olaf grøfta opp rundt 80 mål med handemakt. Ny Jord pløgde opp 8–10 mål for han.»

Kyrne beita på andreslåtten

På nabogarden, som fikk navnet Nygård, kom Andreas Kobbevik flyttende fra Sunnmøre i 1918 for å friste lykken som bureiser.

Den ene dattera, Anna Fredrikke, ble gift på en av de andre Myrbostad-gardene, og hennes datter Ruth Hoemsnes (78), minnes arbeidet og slitet som fulgte med gardsarbeid før maskinene tøffet inn i landbruket.

– Jeg var ofte og besøkte bestefar og onkel Arthur, og husker godt da onkel dreiv Nygård. Du verden så tungvint alt var. De begynte ikke på slåtten før uti juli, og var ikke ferdige før langt uti august. Kyrne beita på andreslåtten. Det ble satt opp påler, og kyrne fikk bånd rundt halsen så de ikke skulle beite for mye. Det ville de bli dårlige i magen av, sier Ruth.

Betalte 5245,80 kroner

I dag er det Randi Halås (62), Andreas Kobbeviks oldebarn, og mannen Per Arild, som driver bruket på rundt 200 mål. Hun overtok etter sin far, Petter Åramnes, i 1992.

– Oldefar fikk tildelt en gard på 262,29 mål i 1918. Dette betalte han 5245,80 kroner for. Seinere ble rundt 60 mål utskilt og solgt til Mathias Kalvatsvik. Oldefar drev med korn og dyr. Graset ble tørket på hesjer, men kornet tørka de på kottet i bolighuset, ler Randi, som i dag driver kun med korn.

– Det var ikke noe som het silo den gangen, tilføyer Ruth.

Tømmerhytte

Randi Halås forteller at oldefaren flytta en liten tømmerhytte fra Elnes til Nygård på Myrbostad sånn at han og familien skulle ha et sted å bo mens de bearbeidet jorda og bygde på. Under restaurering fant Randi de opprinnelige tømmerveggene fra oldefarens hytte.

Klorte seg fast

Sommeren 1919 skulle by på svært dårlige avlinger. Likevel klorte gardbrukerne seg fast, med økonomisk og praktisk bistand fra selskapet Ny Jord.

Tilflytting fra hele landet

På garden Bjørnhaug vokste Terje Bjørnhaug (72) opp. Hans bestefar, Karl Bjørnhaug, var en av tre bureisere på Myrbostad som hadde kommet fra anleggsarbeid i Sunndal for å etablere seg som gardbrukere i Fræna. Også Olaf Nilsen på nabogarden Sletvold kom derfra.

– Bestefar bygde ut vasskraft til elektrisk strøm i Sunndal, men dette arbeidet stoppet på grunn av første verdenskrig. Dermed måtte de se seg om etter noe annet. Opprinnelig kom bestefar fra Beiarn i Nordland. Ny Jord-gardbrukerne kom fra ulike deler av Norge, sier Terje, og fortsetter:

– Bestefar fikk 14 barn. Min far, Karl, tok over garden i 1946, jeg tok over i 1974, sier Bjørnhaug, som leier ut jorda til naboen.

Gikk til og fra Skaret

Noen gullgruve var ikke Ny Jord-brukene på Myrbostad de første åra. Terje forteller at bestefaren som attåtnæring var med å bygge Raumabanen og vegen over Skaret til Molde.

– Han gikk til og fra jobb på Skaret. Så var det heim og drive gardsarbeid. Han kunne ikke leve av gardsbruket alene, sier Terje.

– Og damene, da, som var heime og gjorde fjøsstell og passet på tolv-tretten unger, sier Målfrid, og rister på hodet.

Markere felles historie

100-årsmarkeringen foregår på Sletvold lørdag 11. august fra klokka 12 til 16. Martin Bakken forteller at folk er velkommen til å ta turen for å se på gamle landbruksmaskiner, utstyr og utstilling med bilder og informasjon om hvert Ny Jord-gardsbruk på Myrbostad.

– Vi ønsker å markere vår felles historie som nåværende eiere av Ny Jord-bruk, sier Målfrid Bakken.