Historiker Mads Langnes ved Romsdalsmuseet forteller at Ny Jord-selskapet kjøpte myrområder både på Vestnes, Gossen og i Fræna, der Myrbostad og de enorme Hustad-myrene utgjorde en stor del.

– De bodde omtrent som på prærien i Midtvesten, i torvhytter, på udyrka myrstrekninger. Sakte, men sikkert, ved hjelp av et arbeidsintensivt blodslit, bygde de opp gardsbruk ut av intet. At jorda var «vanskelig» lå liksom litt i konseptet. Dette var jord som ikke ble tatt i bruk sjøl gjennom den store folketallsøkningen på 1700- og 1800-tallet, hovedsakelig fordi de ikke hadde teknologi til å utnytte disse områdene, sier Langnes.

Gull av gråstein

Formålet med Ny Jord-bevegelsen var å hindre at landet ble tappa for driftige, men jordløse folk som utvandra til Amerika. Ny Jord skulle bidra til at landet ble sjølforsynt og gi småkårsfolk en «ville-vesten-mulighet» til å dyrke opp sitt eget land, forteller Langnes.

– Myrdyrkingen testa også ut teoriene fra de nye landbruksskolene i praksis, omtrent som et laboratorium. I tillegg skulle det være en motvekt til storbonde-husmann-vesenet. Sånn sett var det også et sosialistisk prosjekt, sier Langnes.

– Hvem kjøpte brukene?

– Småkårsfolk. Men også disse særdeles arbeidsomme entreprenørtypene, som likte å gjøre gull av gråstein, sier Langnes.

Myrdyrking var ikke nytt

Myrdyrkingsprosjekt hadde dukket opp også femti år før Ny Jord, da konsul Jacob Jervell i Molde investerte store summer i å dyrke opp Vestnesmyrene på Furland rundt 1850.

– Jervells prosjekt ble nøye fulgt av riksmediene, men gikk heller dårlig. Prosjektet ble tatt opp igjen av Ny Jord. Myrdyrking er for øvrig veldig interessant! Landet, og særlig Vestlandet, var jo fullt av udyrka myrstrekninger fram til første verdenskrig. Det fantes ikke teknologi til å dyrke opp disse våte arealene. Grøfting kom først godt ut på 1800-tallet. Den største nyvinningen var kanskje stubbebryteren tidlig på 1900-tallet. Denne kunne få røtter og stubber opp av myra. Kombinert med grøfting ble myrstrekningene klare til dyrking, sier Langnes.

Varte muligens til 70-tallet

– Ordningen med bureisertilskudd varte fram til 1970-tallet mener en kilde jeg har spurt. Etter den tid gikk det mer over til vanlig statlige tilskudd til nydyrking, sier formidler Rannei Botten på Norsk Myrmuseum på Smøla.