Han er godt kjent i havna på Midsund, der fire store fiskebåter denne dagen ligger til kai på blikkstille vann. 61-åringen vokste opp på garden Bakken et par steinkast unna, under Midsundhornet der steintrappene til Digergubben starter.

Med farfar som var fiskerbonde og far som var fiskebåtskipper, pekte pilene mot hav og sjø for ham også. I løpet av gymnas- og studieåra var han da også til sammen tre år på fiskebåt.

Men mens brødrene ble fiskere, valgte han en annen tilnærming:

– Jeg hadde interesse for det akademiske, som min søster. På gymnaset i Molde ble jeg inspirert av veldig gode lærere, som Nygård, Stranda og Rypdal, og flyttet derfor til Bergen for å studere.

Der kontaktet han Havforskningsinstituttet, og endte med doktorgrad på sonar i fiskeriene, brukt i kartlegging av svømmeatferd i fiskestimer.

Trinn for trinn gikk karrieren fra havforskning på 90-tallet, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet i 12 år, adm.dir. ved Universitetetssenteret på Svalbard, direktør for Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning – til dagens stilling som direktør for Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Eier Norges størst forskningsskip

Det er her Ole Arve Misunds rolle i ukas nyhetssak om første tokt for Kronprins Haakon kommer inn: Det er nemlig «hans» Polarinstitutt som eier landets største og splitter nye isgående forskningsskip, bygd i Italia – og utstyrt ved Vard Langsten.

– Kompetente folk i Tomrefjord så til at resultatet ble bra, sier Misund.

Vurderer å bli med til Sydpolen

Misund skal ikke sjøl være med på det pågående toktet til Barentshavet med 10.000-tonneren. Som leder av styringsgruppa for fartøyet, har han så langt kun vært om bord ved ulike markeringer.

– Men det er mulig jeg blir med på toktet til Antarktis, sier han.

Før Sydpolen skal båten til Svalbard og Grønland, før kronprinsparet i november døper båten i Tromsø.

Misund er imponert over fartøyet som har forskning på klimaendringer, Polhavet og Sørishavet som sentrale oppgaver. 100 meter langt, 21 meter bredt, fullt av høgteknologisk utstyr til målinger og prøver, kan det seile Tromsø–Cape Town tur retur uten å fylle drivstoff. Pris: 1,4 milliarder kr.

– Skipet kan gjøre 4 knop i én meter tjukk is, og skyver isflakene under isen slik at råken bak blir rein og åpen. Den fungerer bedre i isen enn vi forventet.

Med plass til 55–40 i tillegg til mannskapet på 15–er skipet helt fullt på første tokt til Svalbard.

Dette toktet inngår for øvrig i «Arven etter Nansen», Norges største marine forskningsprosjekt noensinne med en ramme på 800 millioner kroner.

Prosjektet skal kartlegge det nordlige Barentshavet, som blir stadig mer isfritt. Havområdet er derfor interessant for aktører i fiskeri, olje- og gassutvinning, shipping og turisme.

– Er det ikke en ironi i dette: olje og gass er viktig årsak til klimaendringene som gjør Arktis mer isfritt. Så skal forskning i isfrie områder legge til rette for mer utvinning av olje og gass, og dermed økt oppvarming ...?

– Det er et dilemma. En svært viktig oppgave for Polarinstituttet er å informere myndighetene om hvordan klimaendringene påvirker polområdene, og gi råd rundt dette. Det gjør vi på grunnlag av vitenskapelige publikasjoner, via formidling blant annet på besøk til Svalbard der profilerte politikere får se sjøl, samt direkte til norske myndigheter. Det er i polarområdene klimaendringene er tydeligst. På Svalbard har temperaturen økt 5 grader på 15 år.

– Å bidra med faglig grunnlag som underbygger et grønt skifte, er svært viktig for oss. Det innebærer å finne nye måter å skaffe energi på, så vi kan nå klimamålet i Parisavtalen.

Vippepunkt i polare strøk

Mandag kom en internasjonal klimarapport med et alarmerende budskap om hvordan naturens egne vippepunkt kan gjøre at menneskene mister kontrollen over klodens klimautslipp.

I polare strøk kan to forhold bidra til slike vippepunkt: solstråler som sendes tilbake til verdensrommet når de skinner på kvit is, vil i stedet suges opp av mørkt hav nå isen er borte. Og: varmere hav lagrer mindre CO2.

– Polare områder spiller en viktig rolle for å forstå klimaendringene og de mulige vippepunktene som kan inntreffe. Kunnskapen Polarinstituttet produserer er viktig først og fremst for å bedre modellene som brukes til å framskrive utviklingen, sier Misund.

Hvis vippepunktene passeres slik at naturen sjøl slipper ut voldsomme mengder CO2, advarer rapporten om at temperaturen vil stige 4–5 grader og gjøre store deler av kloden ubeboelig.

– Vil verden rekke å kutte nok utslipp tidsnok til å hindre at vippepunktene slår inn?

– Jeg er betinget optimist, med stor tro på folks evne til å ta innover seg kunnskap. Vi har lagt om vår måte å leve på før også. Vi stoppet nedbrytingen av ozonlaget, og bør få til det samme med fossilt brensel og CO2-utslipp.

Ansvar og samarbeid

På garden Bakken står husa tilsynelatende nymalte, i gult og rødt, med blomster og bærbusker imellom. Graset er slått og sendt som fôr til hester på en tørkerammet gard på Østlandet.

Med foreldre som har gått bort, er det Ole Arve og hans tre søsken som nå eier og har ansvar for hus og gard.

– Vi møtes ofte her om somrene og til jul. Da huset brant på 70-tallet, bygde foreldrene mine større, slik at det går fint å være her sammen. Vi er her gjerne en måned hver sommer, fisker og går i fjellet. Det gjør godt, i en jobbhverdag som er ganske hektisk, sier Misund–på besøk nå med kona Synøve fra Aureosen og de to døtrene.

De tar gjerne turer inn til Moldejazz også, og MFK-kamper når det klaffer.

– Hvilke verdier og erfaringer fra oppveksten har vært viktige for deg i livet?

– Å ta ansvar, for omgivelsene og for oppgavene man blir satt til, det er sentral verdi. Det samme gjelder ærlighet og lojalitet.

– Sommerminner fra oppveksten her?

– Arbeidet vi gjorde sammen for å holde garden i hevd, er gode minner, som siloslått og hesjing. Man trenger ikke bare ligge på ei strand for å ha et godt liv–arbeid og samarbeid er en fin måte å være sammen med andre på.

Samarbeid er for øvrig nøkkelord for prosjekt Kronprins Haakon:

– Slike prosjekt tilhører ofte en enkelt institusjon, her er det tre, sier han.

For: Mens Polarinstituttet eier skipet og skal bruke det 30 prosent av tida, er det Havforskningsinstituttet som driver fartøyet og skal bruke det 20 prosent av tida. Mens Universitetet i Tromsø blir største bruker, halve tida.

Ifølge NIFU er Norge 5. størst i verden på polarforskning.

– Da må vi ha utstyr i fremste rekke, skal vi være med og prege utviklinga i Nordområdene og Antarktis i åra som kommer, sier Misund.