Det er vanligvis ikke så lett å skape høy temperatur og livlig debatt i en sommerstille vestlandsby. Bortsett fra når man snakker om været.
Og når man snakker om kommunesammenslåinger, naturligvis. Ikke sammenslåingene i seg selv, nødvendigvis. Men når praten handler om navn og byvåpen. Slik er det også i Molde, som skal slås sammen med naboen i vest, Midsund, og naboen i øst, Nesset.
Gode venners lag
Forarbeidet til sammenslåingen ser ut til å være forbilledlig, og med god utøvelse av «å-gi-og-ta» ser alle de tre ut til å være godt fornøyd. Navnet blir Molde, ingen trenger å flytte, det som måtte være av felles gatenavn er broderlig fordelt - og forventningene til nye Molde er positiv og vennskapelig.
Nå skal den nye storkommunen få kommunevåpen. Og der ligger det nye muligheter.
Skal de tre kommunevåpnene slås sammen til ett? Skal det lages et helt nytt, eller skal en av kommunene (jeg tror de fleste her peker på nåvværende Molde) få sette standarden for det nye?
Jazz, fotball, fjell, fjord, fritid – og roser
Det er mange gode argument for å beholde det gamle. Byhistoriker, ildsjelen, fortelleren og forfatteren Ola Gjendem i Molde argumenterer godt for å gjøre nettopp dét i denne kronikken, Hva er galt med kvalen?, i Romsdals Budstikke.
Det er enkelt å svare på spørsmålet: Det er ikke noe som er galt med hvalen, dersom man bare ser bakover i tid.
Utfordringen med å skape et nytt byvåpen er at det skal være for fremtiden, ikke for fortiden. At hvalen, i ulike design har vært gjennomgangstema i 276 år frem til nå er flott. Og det skal tas vare på. Men nå har man en unik sjanse til å tenke nytt. Og den sjansen må vi benytte oss av. Vi må passe på at ikke nostalgien står i veien for utvikling. Den tabben har mange andre gjort. Det er ikke noen grunn til at Molde, Midsund og Nesset skal gjøre den samme.
Nye Molde skal gjenreises som reiselivsby. Det jobbes i disse dager bredt og godt med produktutvikling og markedsføring og det er i ferd med å systematiseres nye og gode samarbeidsprosjekt mellom mat, kultur og reiseliv. Det såes nye frø i reiselivsbyen Nye Molde i disse dager. Og det kommer til å vokse godt i årene som kommer. Det er slett ikke umulig å nå målet om å doble verdiskapingen i reiselivet - innen 2030. Noe som vil øke antall ansatte fra 822 til om lag 1600 i perioden. En eventyrlig vekst for fremtiden. Og hvalfangst har ingen plass her.
Molde – rosenes nye kommune
Molde er Rosenes by. Og rosen har vært viktig i markedsføringen av byen og regionen siden midten av 1800-tallet. Altså, en bunnsolid historisk forankring, og ikke noe moderne fenomen som er konstruert av hippe designere.
Klimaet for rosedyrking er perfekt i sørvendt liten by på Nordvestandet. Vekstvilkårene er svært gode. Og det samme gjelder for Nesset og Midsund. Og de andre naboene også.
Og rosen vil – for alt den er verd – kunne være et bærende element i all markedsføring i Molde i årene som kommer. Enten den står alene eller den er sammen i en bukett.
Hva kan Molde markedsføre seg med?
Fjellene er ikke spektakulært høye eller monumentale i Romsdal (men de er mange og innbydende), fjorden er heller ikke uvanlig lang, bred eller dyp (men den er fin og nær).
Molderosen er lett å inkludere i alle sammenhenger, og den har – i motsetning til hvalen - et fantastisk utviklingspotensial. Både i de enkelte hagene og i det offentlige rom. Både som velduftende blomst – og som et symbol. Jeg har luftet ideen for en rekke andre. Hos de unge er svaret unisont: Gå for rosene.
Hos de eldre er reaksjonen mer nyansert. Nostalgi skal man ikke undervurdere, og derfor velger enkelte av dem hvalen.
Jeg går for å støtte ungdommen. Det er de som skal skape fremtiden. Deres fremtid. Ikke min.
Jeg vet ikke om rosene i Molderegionen har like lang historie som hvalen? Det vet historikerne mye mer om enn meg.
Men rosene har lang fartstid i regionen, og den har en langt lysere fremtid enn hvalen i industri- og turistkommunen «Nye» Molde. Rosen kan binde tre tidligere kommuner som skal bli til én sammen på en unik måte. Dersom vi skal dra det langt så har vi både sjørose, fjellrose og byrose.
«Er alternativet å kaste Moldes gamle byvåpen i en blå konteiner merket RIR? Det vil være historieløst lavmål!», spør Gjendem retorisk i sitt spennende innlegg som inneholder en viktig og fascinerende historisk linje. Mange bekymringer er helt bortkastet, for det blir ikke noe av dem. Dette er en slik.
Jeg er ganske overbevist om at ingen har planer om å hive hvalen på søpla, verken i bokstavelig forstand eller i overført betydning. Historien skal tas vare på og fortelles. Men det er en historie - om fortiden. Nå handler det fremtiden som skal skapes. Og der hører rosen hjemme, i motsetning til hvalen. Hvalen bør takkes for innsatsen, en hederlig jobb er unnagjort. Nå er det på tide å gi arven videre - til noe som fyller morgendagens behov.
Hvitt og blått
Molderosen i det nye kommunevåpenet kan være så fargerik som man ønsker. Eller den kan enkelt og greit være hvit - på moldeblå bunn.
Både fordi det er fint og funksjonelt - og fordi det gjenspeiler regionens nåværende farger veldig bra. Hvitt kan både være sommerrose og frostrose. Og blått hav og blå himmel kan man nyte hele året.
Og dersom frykter at en rød rose på blå bunn skal minne for mye om politikk, så går det an å trøste seg med at det på sett og vis kan speile det politiske samarbeidet som allerede er i regionen.
Det er med andre ord mange gode grunner til å tenke på roser når tre gode naboer nærmer den magiske datoen for sammenslåing: 1. januar 2020.
Jeg håper og tror at det blir med Molderosen som symbol – også i det nye kommunevåpenet.
(Denne kronikken ble første gang publisert på www.thetravelinspector.no)
Odd Roar Lange
Reiselivsblogger/The travel inspector
