Jentebølgen har nådd meierisamvirket Tine. Da Gerd Marit Eide Alseth tok over som meierisjef ved Tine Tresfjord Meieri 1. oktober i fjor, ble hun nummer seks av ti kvinnelige meierisjefer ved Tines spesialmeierier. Konserndirektør Hanne Refsholdt har siden hun ble konsernets øverste leder i 2005, satset på dyktige kvinner i lederposisjoner. Konsernsjefens tre nærmeste direktører er kvinner. Og når Gerd Marit samler ledergruppa ved meieriet i Tresfjord, sitter fire kvinner og en mann rundt bordet.

– Balansen mellom kvinner og menn er viktig. Vi har så mange dyktige fagfolk ved meieriet i Tresfjord at de fortjener å bli trukket fram, alle sammen, sier Gerd Marit.

Framhever kollegene

Meierisjefen har ikke grå businessdrakt når hun tar imot oss på meierianlegget i Tresfjord. Antrekket er hvite bukser og trøye, blå overtrekksjakke og næringsmiddelindustriens hvite nettingcaps på hodet. Antrekket signaliserer aktivt arbeid og hygiene. Sånn må det være ved en liten spesialbedrift som har som oppgave å foredle melk til to typer spesialost: den smakskraftige ridderosten og den magrere port salut.

Magisk forvandling

– Det ble melk i stedet for kjøtt for mitt vedkommede, ler Gerd Marit og forklarer fascinasjonen hun har for å lage ost:

– Endringen som skjer i ystekaret fra du har melk til du får ost, er utrolig. Du har melk og tilsetter bakteriekultur og løpeenzym, og så forvandles melka til ost undervegs i prosessen. Teknologien med å lage ost er et spennende fagfelt. Her blir man aldri helt utlært.

Gerd Marit er fra en gård på Kleive. Interessen for å bruke ressurser fra landbruket og foredle dem, ble tidlig vekket. Etter at hun var ferdig med gymnaset i Molde, fortsatte utdanningen med to år med landbruksfag på Gjermundnes.

– Jeg husker vi var på omvisning på både slakteriet og meieriet i Ålesund. Det var spennende å se hva råvarene kjøtt og melk kan foredles til. For meg førte denne interessen til at jeg tok treårig utdanning ved Statens næringsmiddeltekniske høyskole i Trondheim, forteller hun.

Ett år ble til 20 år

Etter utdanninga fikk meierikonsernet Tine tak i Gerd Marit. Det startet med vikariat ved Nordmøre og Romsdal meieri avdeling i Elnesvågen på slutten av 1980-tallet. Deretter gikk turen til Kolvereid i Nord-Trøndelag for å lagenorvegiaost.

– Jeg hadde tenkt å være på Kolvereid-meieriet ett års tid. Det ble 20 år. En flott arbeidsplass der vi var opptatt av kvalitetssystem, og ble det første produksjoinsanlegget i Tine som ble sertifisert etter ISO 9002 i 1994. Men endringer skjedde. Norvegiaosten vi produserte for eksport til Japan, ble faset ut. Tine foretok utredninger. Det endte med at Kolvereid-meieriet ble vedtatt nedlagt i 2008. Jeg måtte ta et valg: Skulle jeg flytte tilbake til Romsdal eller ikke? Det ble Romsdal og Kleive. Jeg fikk jobb ved konsumanlegget Tine hadde på Høgset, og tok i tillegg mastergrad i meieriteknologi ved Landbrukshøyskolen på Ås, forteller Geir Marit.

Stengte dører åpnet nye dører

Nye Tine-utredninger endte med at Høgset-meieriet led samme skjebne som Kolvereid. Dørene ble stengt. Gerd Marit måtte se seg om etter ny jobb.

– Da beskjeden kom om at Kolvereid var vedtatt nedlagt, påvirket den alle. Mange hadde det helt forferdelig. Ofte er utfordringa at folk ikke ønsker å flytte. Samtidig åpner omstilling nye muligheter.

Gerd Marit har aldri vært redd for nye utfordringer. Og da det ble åpning for jobb ved meieriet i Tresfjord, takket hun ja. Først jobb i ysteriet i tre år.

Pendler fra Kleive

– Jeg husker at den tida med turnusarbeid i produksjonen som krevende. Jeg måtte ståopp klokka fem for å rekke ferja fra Molde klokka seks og være klar for jobb klokka sju. Men det gikk, ler hun. Fremdeles pendler Gerd Marit fra Kleive til jobben i Tresfjord. Rundt fem kvarter, hver veg.

Første kvinne som sjef

Da Geir Andresen ble pensjonist i fjor høst, valgte Tine-konsernet Gerd Marit som ny meierisjef.

– På et lite meierianlegg som dette, blir man delaktig i alt. Vi skal produsere ost etter planer vi får tildelt, styre økonomien, kvalitets- og forbedringsarbeidet vektlegges og ikke minst HMS. Som leder er jeg opptatt av å ha tett dialog og involvere alle medarbeiderne, og gi informasjon om forhold som angår oss og konsernet. Og så kan jeg fortsatt avhjelpe inne i ysteriet dersom det skulle trengs, forteller hun.

Ridderen nærmer seg 50

Så var det osten. Hjertebarnet til Gerd Marit. Meieriet i Tresfjord er spesialanlegg for to typer kittmodnet ost; ridderost og port salut. I fjor ble det ystet 410 tonn ridderost og 72 tonn post salut. Ridderosten kan feire 50 års-jubileum i 2020. Det var måndalingen Anders Oterholm som utviklet den særegne osten. Denne osten er godkjent av Matmerk-ordningen som en spesialitet. Den baseres på lokal melk fra melkebønder i Rauma og Vestnes.

Kvalitetsost fra Norge

– Mange tror kanskje at importert ost er så eksklusiv. De er sikkert ikke klar over at det finnes utrolig mange flotte oster laget i Norge, både laget av større osteprodusenter som Tine og av små private produsenter. Vi er stolt av våre to oster som selges over hele landet. Noe eksport har vi også til Tyskland, Sverige, Australia og Japan. Vi ønsker selvfølgelig at alle får opp øynene for den gode osten vår, reklamerer hun.

Folk vil ha kraftigere smak

– Hva er en kittmodnet ost?

– Etter at osten er ystet, presset og tatt ut av forma, påføres osten en overflatekultur. Osten modnes på lager. Bakteriekulturen vokser opp på ostens overflate og trekker etter hvert inn i osten og gir den den karakteristiske smaken. Vi ser en trend der forbrukerne ønsker oster som er mer smaksrike, forklarer Gerd Marit.

Konkurranse med utlandet

Norske landbruksprodukt selges i konkurranse med varer fra andre land. Meierikonsernet Tine merker også konkurransen på produkt som ost, melk og yoghurt. Det pågår også en konstant kamp om å få de beste plassene i butikkhyllene. Konkurransen betyr at alle anstrenger seg for å ha beste kvalitet og lage produkt kundene vil ha. Her kommer Gerd Marits fagkunnskap og lange erfaring til nytte.

– Innovasjon og produktutvikling blir stadig viktigere. Vi blir trukket inn i arbeidet med å utvikle kvaliteten og nye varianter av osten. Kvalitetsforbedringsarbeidet synes jeg er spennende, sier meierisjefen som allerede så smått har begynt å forberede meieriets 100-års jubileum i 2020.

Engasjert i bygda si

Gerd Marit Eide Alseth er ikke bare engasjert i melk og ost. I lokalsamfunnet på Kleive har hun vært aktiv i idrettslagets arbeid og i arbeidet med å drifte grendahuset. Noen kjenner henne også fra hobbyen med planter og trær i Molde og omegn hagelag.

– Å være i hagen og pusle er rekreasjon for meg. Jeg føler stor glede ved å se at det vokser og gror, sier hun.

Båtliv og utflukter på fjorden er også til glede for Gerd Marit. Og når familien setter kursen utenlands, er greske øyer favoritten.

Geiter som beitehjelp

Den som bor på en gård, er sjelden opprådd for gjøremål.

– Det må jo være noen dyr på en gård. Jeg har seks geiter som hjelper til med landskapspleie. Geiter er trivelige og greie dyr, så lenge de ikke stikker av, ler hun.

Anbefaling til ungdom

Gerd Marit valgte næringsmiddelindustrien som yrkesveg. Hun håper ungdom ser mulighetene som denne industrien byr på.

– Vi må ha mat, og noen må lage maten vi skal spise. Foredling av råvarer som er produsert av norsk landbruk, er en viktig oppgave. Næringsmiddelindustrien er et spennende fagfelt. Å få være med å lage det vi spiser, burde være interessant for mange unge. Vi trenger dyktige fagfolk, sier Gerd Marit Eide Alseth.