Rekordraskt har Molde 7 topper blitt en folkefest. I fjor løp flere tusen føtter gjennom traseen. Det setter sine spor. – Budstikka bør skrive om hvor stygt det blir når så mange mennesker skal løpe i blaut mark, mente en irritert leser som ringte etter løpet i fjor.
Slik blir det neppe i år. Det er perfekte forhold for løping i Moldemarka nå. Vi har vært på befaring på en av sju topper, og her tørrsprekker myra. Men selvfølgelig vil noen tusen føtter uansett kunne sette spor.
Vi har utenlandsbesøk i huset. Hun har lyst til å lære mest mulig norsk i løpet av oppholdet.
Hvilke ord er viktige, hvilke ord bør du kunne hvis du skal gjøre deg forstått i Norge? Rumpetroll er neppe viktig, men akkurat nå dukker ordet opp mens vi vandrer i marka.
Men et annet ord fra norsk natur er fornuftig å ha i vokabularet.
Sti er et av de fineste norske ord jeg vet om. Og det er et viktig i ord i en nasjon som er besatt av friluftsliv. Fra barnesangens tur på stien og gjøkens ko-ko, til gleden i dag over å vandre en veg som gjerne er skapt av flere generasjoner vandrere. Ordet utgår fra «at stige», som rett å slett betyr å gå. En sti er altså et sted hvor man går, eller i våre dager – løper.
En sti kan være eldre enn menneskeheten. Dyrene har gjennom alle tider laget seg tråkk der det var fornuftig å bevege seg gjennom terrenget.
En sti er ikke nødvendigvis den raskeste og mest effektive vegen. Men stien er ofte den klokeste, vakreste og mest spennende ruta i et landskap. Den er sjelden i strid med naturen rundt seg, og er ofte et estetisk inngrep i ellers urørt natur.
– Stiene våre betyr mer for oss enn vi er klar over, sier Annette Bischoff, forsker og instituttleder ved Høgskolen i Telemark. Hun har tatt doktorgrad på stier, og har gjennom over tjue års arbeid med friluftsliv sett at naturen kan være en viktig motvekt til det effektive samfunnet vi lever i.
Bischoff har skrevet om de ulike følelsene stiene skaper:
Den breie stien: Flytter fokus framover og utover. Gir en større distanse til omgivelsene og øker den vandrendes tempo. Gir jevn gangrytme. Oppmerksomheten rettes ofte mot annet enn turen og naturen, som de hverdagslige tingene og jobben.
Den smale stien: Skaper nærhet. Knytter oppmerksomheten til de nære naturomgivelsene. Senker tempoet. Gir vekslende gangrytme og du følger bevegelser i landskapet. Fokus veksler mellom å være inn og ned og fram og utover.
Det heter seg at filosofen, fjellmannen og klatreren Arne Næss alltid valgte forskjellig rute når han gikk til sin hytte ved Tvergastein i Hallingskarvet. Derfor ble det aldri en sti fram til hytta.
Jeg ble forundret første gang jeg hørte denne historien. I norsk friluftstradisjon skal du følge samme veg, slik at det blir en sti som alle kan ha nytte av. Det er mange gode grunner til det. At økofilosofen Næss skulle velge en annen tilnærming har en naturlig forklaring. Det var bare han som gikk dit. Jeg tror Arne Næss hadde bifalt å følge stien hvis mange skulle til den samme hytta.
Stien sørger for å kanalisere ferdselen, slik at både vegetasjon og dyreliv kan leve uforstyrret utenfor fotturistenes traseer. Belastningen blir mindre jo flere som følger stien.
For noen år siden, før min bydel Nordbyen ble snekret opp, var vegen opp til Moldemarka fra barndommens Bergmo uten så mange stier. Langs vår faste rute opp var det en nesten usynlig sti. Få gikk her.
Her passerte vi reiret til ei orrhøne. I dag har ingen orrhøne reir her. Reirplassen lå dessverre der en av de mest brukte stiene fra Nordbyen seinere kom.
Selvfølgelig var det mange stier i Moldemarka tidligere også. Men ikke i nærheten av det løypenettet du finner i dag. Nå er det godt oppbygde stier og grusa skogsveger på kryss og tvers. Nye stier og veger kommer nesten årlig.
Moldemarkas nyere historie starter med utbyggingen og oppgraderingen av Moldes drikkevann. Kommunen, Moldemarkas venner, byselskapet, MOI, frivillige og ildsjeler har i åra etterpå funnet fram nye stier, bygd bruer, lagt klopper, satt opp benker og gapahuker. Ikke rart det hver dag, året rundt, er så mange mennesker å treffe i Moldemarka.
Løypetraseen til Molde 7 topper nærmer seg nå å bli en ny sti. Ikke bare på grunn av løpet, men også fordi mange synes det er artig å prøve seg eller trene i den samme løypa. Løpet er jo også delvis lagt der det allerede har vært sti fra gammelt av. Sammenhengende blir det to mil med sti, til vandring eller løping.
Den nye stien er enda et nytt godt tilskudd. Tilrettelegging i Moldemarka har gjennom tiår vært den beste investeringen som er gjort for folkehelsa i vårt område. Nær sagt alle brukergrupper kan finne et tilbud og utøve sin aktivitet.
Men det er også viktig at vi tar vare på noen områder i marka hvor tilretteleggingen er minimal. Der vi kan nyte en kronglete og rotfylt sti. Hvor vi kan gå en tur på stien og søke skogens ro. Og kan høre fra lien en gjøk som sier ko-ko. (Sist hørt lengst inne i Bårsdalen)
Her kan orrhøna fortsatt ruge egg i fred og fordragelighet. Bare vi holder oss på stien i hekketida. Og løper der de andre løper.
