Regjeringen kritiseres for å bare sette av «gamle penger» til lærernorm

Regjeringen setter av 200 millioner kroner i revidert budsjett for å oppfylle KrFs lærernorm. Dette er kun gamle lærerpenger, mener SV.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) blar opp totalt 1,4 milliarder kroner i år for å oppfylle KrFs lærernorm. Her fra et besøk hos Pakistansk kulturforening i Skedsmo tidligere i vår.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nyheter

Til sammen blir det satt av 700 millioner kroner til flere lærere fra høsten, opplyser kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

200 millioner kroner er ferske penger satt av i revidert budsjett, men beløpet ble varslet allerede i forbindelse med budsjettforliket med KrF før jul i fjor. 500 millioner kroner er penger som alt er bevilget under vignetten tidlig innsats i skolen. Regjeringen øremerker nå disse pengene til flere lærere.

Totalt bevilger regjeringen 1,4 milliarder til økt lærertetthet i 2018. Det vil gi midler til rundt 2.300 flere lærere til høsten, ifølge regjeringens anslag.

– Ansvarlig

Det var Kristelig Folkeparti (KrF) som i budsjettforhandlingene i fjor høst fikk gjennom en lærernorm i grunnskolen. Den sier at det maksimalt skal være 16 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer fra 5.–10. trinn fra høsten 2018.

KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad understreker at midlene i revidert er midler KrF sørget for ble bevilget i fjor.

– Det å få flere lærere spesielt for de yngste elevene har vært en av KrFs viktigste saker i flere år. De siste årene har vi bidratt med 1,4 milliarder som skal kanskje bidra til over 2.000 nye lærere, sier han.

SV er skuffet over at det ikke kommer mer penger til normen.

– Regjeringen selger gamle lærerpenger og legger ingenting nytt på bordet i revidert. Dette er alvorlig for hele norsk skole, som hadde blitt lovet et løft, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud sier hun er skuffet over at det verken kommer friske penger i budsjettet til lærernormen eller bemanningsnormen i barnehagene, som også trer i kraft til høsten.

– Det kan føre til at kommunene må kutte i eldreomsorg, i skolehelsetjeneste og andre oppgaver som kommunene har ansvaret for, sier Aasrud.

Oslo får flest

Kommunene som vil få mest penger til nye lærere, er alle blant landets største. Oslo er suverent på topp med 494 nye årsverk. Deretter følger Bærum med 92,2 nye årsverk, Bergen med 79, 7, Stavanger med 61,9 og Tromsø med 54, 2 årsverk.

Sanner medgir at det kan bli vanskelig fylle alle de 2.300 lærerstillingene som det nå bevilges penger til. Derfor er det alt sendt på høring en forskrift om unntak fra normen i en overgangsperiode.

Også kommuner som alt har oppfylt normen, skal få midler. Sanner sier han ikke vil straffe kommuner som tidligere har brukt pengene til «tidlig innsats» slik mange kommuner fryktet.

KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad sier det var en forutsetning for KrF at ingen kommuner som allerede oppfyller lærernormen, skulle bli straffet ved at midler til tidlig innsats ble trukket tilbake.

Strammes ytterligere

Lærernormen skal strammes inn enda et hakk fra høsten 2019. Da skjerpes kravene til maksimalt 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

Utdanningsforbundet kaller finansiering av normen ansvarlig.

– Det ser ut som det er nok penger til å innfri lærernormen, så er spørsmålet om fordelingen av midlene er rettferdige og rimelige. Slik vi ser det, har regjeringen valgt en mellomløsning som verken straffer de kommunene som allerede har prioritert lærertetthet, eller premierer de som har nedprioritert dette. Sånn sett synes jeg statsråden legger seg på en ansvarlig linje, sier forbundsleder Steffen Handal.