Mæland dropper ny kommunefordeling

Kommunalminister Monica Mæland (H) utsetter den nye distriktsindeksen, som har mye å si for kommunenes inntekter. Senterpartiet puster lettet ut.

Kommunalminister Monica Mæland (H) utsetter den nye distriktsindeksen. Sp er glad for det.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Nyheter

– Det er jammen bra. Endringen var lite gjennomtenkt og ville ha fått dramatiske følger, sier Senterpartiets kommunalpolitiske talskvinne Heidi Greni til NTB.

Senterpartiets landsstyre vedtok en politisk uttalelse om saken i april. Ifølge partiet ville de foreslåtte endringene i inntektsfordelingen ha gått ut over småkommunene.

– Regjeringserklæringen fra Jeløya legger opp til at små og mellomstore kommuner fortsatt skal tynes for å presse fram nye kommunesammenslåinger. Men det har Sp, Ap, KrF og SV i praksis satt en stopper for, sier Greni.

Hun viser til at Stortinget så sent som i desember i fjor vedtok at nye, eventuelle kommunesammenslåinger skal bygge på frivillighet og at inntektssystemet ikke skal brukes til å tvinge fram flere sammenslåinger.

Bruker ikke

Det er i et intervju med Kommunal Rapport at kommunalministeren røper at den nye distriktsindeksen ikke vil bli lagt til grunn når regjeringen tirsdag legger fram opplegget for kommuneøkonomien i 2019.

Distriktsindeksen brukes blant annet til å fastsette tildeling av distriktstilskudd samt soner og virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte.

– Vi vil bruke mer tid på å få vite hvordan den nye indeksen slår ut på distriktstilskuddene. Derfor kommer vi ikke til å bruke den nye indeksen for kommunene i budsjettet for neste år, men først i 2020. Det varsler vi i kommuneproposisjonen, sier Mæland.

Forslaget til ny distriktsindeks er blitt kritisert av kommuneorganisasjonen KS så vel som en rekke distriktskommuner.

2020

Ifølge Senterpartiet vil 96 kommuner tape på omleggingen og bare 18 komme bedre ut. Omfanget av distriktsstøtten vil som et resultat av denne endringen bli redusert med 300 millioner kroner, ifølge partiet.

Spørsmålet blir nå hva som skjer i 2020 og årene etter. Greni i Senterpartiet sier hun forutsetter at indeksen legges bort for godt.

– Den nye indeksen måler bedre enn før hvem som har større og mindre distriktsutfordringer. Det ligger i kortene at de som har mindre distriktsutfordringer vil få mindre penger. Innsatsen skal målrettes mot dem som trenger det mest, ikke spres tynt utover, sier Mæland til Kommunal Rapport.

Svartelista krymper

I kommuneproposisjonen vil det skjule seg et svært oppmuntrende tall, kan Avisenes Nyhetsbyrå fortelle:

Fylkesmennenes svarteliste, eller den såkalte Robek-listen, vil i august bestå av kun 13 kommuner mot 28 i desember i fjor, viser ureviderte regnskapstall for 2017 og foreløpige tilbakemeldinger fra fylkesmennene. Med andre ord: 409 av 422 kommuner i Norge har skikk på økonomien. Det har aldri vært færre kommuner på Robek-lista.

– Det er krevende både for lokalpolitikere og ansatte å snu et stort underskudd til overskudd. Jeg er glad for å se at så mange kommuner har fått økonomien i balanse og kommet seg ut av dette registeret, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til ANB.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud mener tallene tyder på at kommunene setter tæring etter næring og har senket ambisjonene.

– Det er bra at så mange kommuner er ute av Robek-listen, men det sier likevel lite om tjenestetilbudet og det uløste investeringsbehovet som finnes i mange kommuner, sier hun.