MOLDE/RAUMA: 15. april ble en gledens dag for de 410 tjenestepliktige mannskapene i Sivilforsvaret i Møre og Romsdal. Da trådte det nye regulativet for godtgjørelser i kraft. Mens enkelte som stilte til tjeneste i Sivilforsvaret tidligere har tapt tusenvis av kroner, er betalingen nå forbedret.

Taper ikke inntekt

– Jeg lovte i valgkampen 2017 at vi måtte lage en rettferdig godtgjørelse slik at folk ikke led noe økonomisk tap når de var i tjeneste i Sivilforsvaret. Nå har regjeringa laget en ny forskrift. Den gjør at den som tjenestegjør i Sivilforsvaret, ikke skal tape penger, men få lønna kompensert, opp til et lønnsnivå på drøyt 560.000 kroner, sier Vetle Wang Soleim (H) til Romsdals Budstikke.

Regjeringen har satt av penger på statsbudsjettet for i år til å bedre betalingen til mannskapene. Mandag møtte Soleim og partifelle Britt Janne Tennøy ledelsen i Sivilforsvaret i Møre og Romsdal. Endringene i godtgjørelsen for mannskapene i Sivilforsvaret er en gladmelding.

Mannskaper har reagert

– Dette har vi ventet på. De siste åra har vi fått mange henvendelser fra mannskapene våre om at de taper økonomisk på å møte til tjeneste i Sivilforsvaret. Ikke alle får lønn fra arbeidsgiveren når de møter til tjeneste hos oss. Vi sender folk på grunnopplæringskurs i tre uker. Med den gamle godtgjørelsen tapte mange penger på å stille til tjeneste framfor å være i den vanlige jobben sin, sier distriktssjef Jan Birger Kavli.

En ny hverdag

Kavli leder Sivilforsvarets 410 mannskaper i dette fylket, fordelt på 16 operative avdelinger.

– For mange av mannskapene blir det en ny hverdag når de vet at de får kompensert for lønnsinntekten når de har tjeneste i Sivilforsvaret. Vi har dyktige mannskaper, og jeg er overbevist om at de blir enda mer motivert til å stille opp til ulike oppdrag når de vet at de ikke lider noe økonomisk tap, sier Jan Birger Kavli.

Å tjenestegjøre for Sivilforsvaret er en plikt både kvinner og menn har. Tjenesten er ikke frivillig.

Etter den gamle betalingsmåten har det kommet eksempler på at enkelte mannskaper har hatt ei dagsbetaling på mellom 550 og 600 kroner for en åtte timers innsats. De som har blitt trukket i lønn av arbeidsgiveren, har dermed hatt mye lavere inntekt dagene i Sivilforsvarets tjeneste enn de ellers har.

Nå får mannskaper kompensert for lønnsinntekt opp til 6G i folketrygda, noe som tilsvarer ei årslønn på drøyt 561.000 kroner. For flere av mannskapene vil dermed godtgjørelsen for en dags innsats dobles.

– Vi trenger Sivilforsvaret. Den som tjenestegjør i Sivilforsvaret, skal ikke stå igjen som den store taperen. Storsamfunnet skal yte mannskapene rettferdighet når de stiller opp til innsats for fellesskapet, sier Vetle Wang Soleim.

Må brukes oftere

Stortingspolitikeren er opptatt av at Sivilforsvaret må benyttes enda mer enn i dag.

– Vi kan ikke velge bort beredskapsstenkinga. Jeg mener Sivilforsvaret bør brukes ved sivile oppdrag og være førsteinnsatsstyrken, for eksempel ved leteaksjoner eller vakthold under Mannen. Alternativet blir å bruke politiet eller heimevernet. Jeg mener Heimevernet og politistyrken bør brukes ved skarpe oppdrag og til militære oppdrag. Sivilforsvaret bør håndtere sivile oppdrag, sier Vetle Wang Soleim.