Midt i jordbruksoppgjøret prioriterte molde-bønder å møte kundene sine i byen. Lørdag stilte de på Rådhusplassen i Molde med høner, koppelam, småtraktorer og smaksprøver på ost fra distriktet, forteller Gunnar Wentzel, styremedlem Molde Bondelag.

Med på laget var unge rekrutter som ifølge Wentzel imponerte: Amund Gunnerød Antonsen presenterte smaksprøver, Oddvar Gunnerød med høner og som proff ostefremmer, og søskenbarna Markus og Elida Solli med kopplam i velbrukt barnegrind.

Ny, stor jordbrukskommune, og yngre bønder

Bondelaget opplyser at de under markeringa også presenterte den nye storkommunen Molde, som med Midsund og Nesset blir den tredje største kommunen i fylket etter nye Hustadvika og Surnadal når det gjelder produksjon av mjølk og storfekjøtt. Selv om de unge rekruttene ikke teller med i statistikken som aktive bønder ennå, er det mest gledelige at gjennomsnittsalderen for bøndene i dagens Molde de siste årene har sunket fra 60- til 40-åringer, ifølge Bondelaget.

Ost

Flere lurte på om Jarlsbergosten de smakte nå skulle flytte til Irland. Men Tine-ambassadør Toril Amundsgård Krakeli kunne berolige med at osten i våre butikker fortsatt blir laget i Norge. Den nye smaksrike kvitosten Alpe var en ny smaksvinner for de fleste og kommer på markedet snart. Den kan komme til å bli produsert i Elnesvågen. Ridderosten fra Tresfjord var godt kjent og populær lokalost, laget på melk fra Rauma og Vestnes, opplyser Wenzel.

- Svakt tilbud fra staten

Møre og Romsdal Bondelag er ikke spesielt godt fornøyd med tilbudet fra staten i jordbruksforhandlingene.- Regjeringa har lagt fram et svakt tilbud. De tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen i en pressemelding.

Åtte dager etter at jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten, kom statens tilbud 4. mai. Bakteppet for årets jordbruksoppgjør er en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin. Der næringa leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa.

- Staten kutter i tilskudd til de små og mellomstore gårdene og tar ikke de langsiktige utfordringene i norsk landbruk på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, sier Mikkelsen.

Tilbudet har ei ramme på 1 mrd kroner. Det utgjør en inntektsvekst på 11.900 kr per årsverk. Dersom man trekker fra urealistiske markedsforventninger er veksten ca 6.000 kr per årsverk. - Jordbrukets krav har ei ramme på 1830 millioner kroner. Det tilsvarer en inntektsvekst på 25.300 kroner per årsverk, sier Oddvar Mikkelsen.

Nekter å ta ansvar for egen politikk

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier Mikkelsen og viser til regjeringas kutt i overføringene til sauebøndene.

Regjeringa legger opp til at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper i år. Dette øker avstanden til andre grupper fordi vi allerede ligger langt etter i inntektsutviklinga. I tillegg bygger regnestykket til staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet.

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen.

Tar ikke ut potensialet i landbruket

Han mener at kuttet i overføringene til sauebøndene er et stort feilgrep.

- Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, sier Oddvar Mikkelsen i pressemeldingen.