Flokker av beitende gjess har slått seg ned på dyrka mark flere steder i kommunen og spist områdene tomme. Nå har landbrukssjef Jermund Vågen i Fræna kommune gitt tre grunneiere klarsignal til å skyte inntil 20 grågås hver.
Stort problem
– Det er et reelt problem. Gåsa kommer i store flokker og beiter rett og slet ned graset etter hvert som det kommer opp. Ho er ganske effektiv, røsker opp graset med jorda slik at det blir svart. Da vokser det ikke mye annet enn ugress etterpå, sier Vågen til Romsdals Budstikke.
I år er det gitt fellingstillatelse på eiendommer nær sjøen på Sylte og Bergset.
– Det er områder nær sjøen problemene er størst, sier Vågen.
Skadebegrensende
Den ordinære gåsejakta er om høsten.
– Det er på høsten storuttak av gås bør gjøres. Skadefelling som vi setter i gang med nå er ikke jakt, men et rent skadebegrensende tiltak, sier Vågen.
For å få best mulig effekt av skadefellingen ønsker Vågen at jegerne henger opp eller legger igjen døde gjess etter seg. For da kommer nemlig havørna, og det liker grågåsa dårlig.
– Vi oppfordrer til å legge igjen eller henge opp døde gjess for lokke havørn som frekventerer området. Det høres litt brutalt ut, og det ser ikke så pent ut heller, men det har den effekten at det trekker til seg ørna som igjen skremmer gåsa, sier Vågen.
Problematisk
Å gi fellingstillatelse på våren er ikke uproblematisk, ifølge Vågen.
– Dyreetisk er dette problematisk. Gåsa hekker på våren og i fellingsløyve er det en del betingelser, blant annet at det ikke skal skytes hekkende gås eller gås med levende unger. Det er derfor den ordinære jakta er på høsten, for da er ungene levedyktige. Vi gir jo heller ikke slik fellingsløyva til andre enn de som har et reelt problem, sier Vågen.
Det er andre gåsearter i området også, men de skal få leve.
– Det er grågås vi har gitt fellingstillatelse til. Det er jegerens ansvar å ta rett type gås.
Skadefellingen varer til 1. juni.
