Er politikere opptatt av helt andre ting enn unge mennesker er? Eller finner ikke lederne for de ulike partiene tonen med de yngste velgergruppene? Meningsmålingen som ble tatt opp i Møre og Romsdal forrige uke etter Sylvi Listhaugs avgang som justisminister, gir de fleste partiene litt å tenke over.

Kikker vi bak teppet, viser meningsmålingen fra Respons at bare to parti vise til at de har et sterkere fotfeste blant velgere under 30 år enn i andre aldersgrupper her i fylket: SV og partiet Rødt. Alle andre parti har større tilhengerskare blant eldre aldersgrupper. Slagsida med overvekt av eldre velgere vises tydeligst hos Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. I KrF er det tre ganger så mange velgere i gruppa over 60 år som det er velgere mellom 30 og 44 år, for ikke å snakke om under 30 år. Høyre er heller ikke noen ungdomsbevegelse; dobbelt så mange i alderen 45–59 år stemmer Høyre, enn ungdom under 30 år.

Hvilket signal sender en slik politisk meningsmåling til partiene? Det er et kjempestort sprik mellom hvem unge mennesker lytter til, og nyplanting av politiske løsninger. Fremskrittspartiet er fylkets største parti, og henter hver fjerde velger fra gruppa under 30 år. Snakker Fremskrittspartiets politikere annerledes enn andre partiers politikere slik at budskapet fenger unge mennesker? Den som vil knekke Frp-koden og forklare partiets framgang, kan starte med velgere under 30 år.

I mylderet av politiske saker, mangler det ikke på tema som angår unge mennesker. Her er noen: økningen i antall unge uføre, dropouts fra skolen, utenforskap, inngangsbilletten til å skaffe seg bolig, de nye jobbmulighetene, småbarnsfamilienes kår, kilma- og miljø. Partiene har egne ungdomsorganisasjoner. Blir ungdomspartiene gitt plass og lyttet til? De unge velgerne avgjøre framtida for ethvert politisk parti. Uten påfyll av nye, unge velgere, dør partiet langsomt ut. Politikerne må spørre seg sjøl: Er det sakene som ikke oppfattes som relevante, eller er måten å kommunisere med unge velgere på helt feil?