Rask psykisk helsehjelp ble dratt igang av Helsedirektoratet som et pilotprosjekt i Molde og elleve andre kommuner i 2013. Molde videreførte prosjektet, og tidligere i mars startet Rauma opp. 9. april står Fræna og Eide for tur.
Gode erfaringer
Tilbudet er for personer fra 16 år og oppover som har milde og moderate angst-, depresjons- og søvnplager samt begynnende rusproblem.
– 52 kommuner er i gang med eller i oppstartsfasen av Rask psykisk helsehjelp. Erfaringene fra pilotkommunene er svært gode. De viser at personenes symptomer ble kraftig dempet gjennom deltakelsen i prosjektet, sier psykiatrisk sykepleier Bente Torunn Uran ved Mestringsenheten i Fræna og Eide.
Hjelp til selvhjelp
Sammen med psykiatrisk vernepleier Ørjan Kalliainen tar Uran videreutdanning i kognitiv terapi, som er behandlingsformen personene får tilbud om. I tillegg skal de kjøre introduksjonskurs 11. og 24. april, kurs i angst og depresjon på sikt og ha nettbaserte selvhjelpsmoduler.
– Gjennom behandling vil de få verktøy til å håndtere vanskene sine. Det er jo ikke sånn at man nødvendigvis blir kvitt angsten, men man kan lære seg å takle den. Hjelp til selvhjelp, sier Kalliainen.
Et udekket behov
Kalliainen og Uran vet ikke hvor mange personer prosjektet er aktuelt for i de to samarbeidende kommunene, men de er klar på at tilbudet dekker et hittil udekket behov i den kommunale helsetjenesten. Spesielt viktig er det fordi vente- listene i spesialisthelsetjenesten ofte er lange.
– Disse personene har ikke et tilbud fra før. Det er viktig å understreke at dette ikke handler om «oss» og «dem». Psykiske plager kan ramme oss alle i sårbare livssituasjoner. Vi vil fjerne tabuer rundt dette. Langt flere enn man tror sliter med angst og depresjon. Eide og Fræna er ikke i noen særstilling. Med angst og depresjon følger ofte rus- og søvnproblem, sier Uran.
Stå i jobb
Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen IAPT
(Improving Access to Psychological Therapies). Det treårige prosjektet er støttet med 1,5 millioner kroner av Helsedirektoratet i oppstartsåret. I 2019 og 2020 er støtten henholdsvis 1 million og 800.000 kroner.
– Jeg og Ørjan jobber utelukkende med dette prosjektet nå, og har vikarer i jobbene våre i Mestringsenheten, sier Uran.
– Hvilken nytte vil prosjektet ha?
– Det vi håper er at folk søker hjelp før de detter ut av jobb og skolegang, både for hver enkelts livskvalitet og for samfunnsnyttens del. Pilotkommunene har erfart at seks til åtte konsultasjoner som regel er tilstrekkelig, sier Uran.
Kontakt innen en uke
Uran og Kalliainen forteller at de har hatt god dialog med Rask psykisk helsehjelp i Molde i oppstarten. Samtlige fastleger og NAV i Fræna og Eide har fått informasjon om prosjektet, men man trenger ikke henvisning for å få tilbud om hjelp. Uran og Kalliainen ser helst at folk tar kontakt sjøl.
– Vi er ikke et akuttilbud, men når man ringer sørviskontoret eller mailer oss vil man få svar og tilbud om kurs innen en uke. I henvendelsen skal man ikke skrive noe mer enn navn og nummer, så tar vi kontakt. Sensitive personopplysninger må ikke skrives i mail, sier Kalliainen.
Rauma-satsing
I Rauma er det psykiatrisk sykepleier Anita Tokle og sykepleier Silje K. Lie som står parat med Rask psykisk helsehjelp. De går, i likhet med Uran og Kalliainen, på videreutdanning i kognitiv psykologi.
Henvendelser gjøres til raskpsykiskhelsehjelp@rauma.kommune.no eller rph@eide.kommune.no