Fylkesmannen avdekker alvorlige brudd på kommunale tjenester for barn og voksne med utviklingshemming. Kommunene etterlyser mer kunnskap og kompetanse for å forebygge. Videreutdanningen «Habilitering og miljøarbeid» ved Høgskolen i Molde fokuserer på å øke denne kunnskapen.
Dyster statistikk
Barn med utviklingshemming i Molde kommune blir ikke fulgt opp godt nok når det gjelder avlastningstilbud. Dette til tross for at Fylkesmannen i Møre og Romsdal har påvist mangler siden 2009. I Romsdals Budstikke (10.01.2018) blir det blant annet referert til at ansatte har startet uten politiattest, det er økt risiko for vold, uforsvarlige rutiner og ikke tilpassede lokaliteter. Samtidig blir det i Romsdal Budstikke (15.01.2018) etterlyst mer kunnskap om overgrep for å styrke rettssikkerheten til utviklingshemmede.
Etter Fylkesmannens i Møre tilsyn i Haram, Ulstein, Hareid og Sunndal i 2016, var konklusjonen at ingen av kommunene har forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse til personer med utviklingshemming. (NRK Møre og Romsdal 11.05.2017) «I rapportane kjem det fram at enkelte personar ikkje får hjelp i det omfanget dei har krav på. Dei kan ha vedtak om å ha ein til ein-bistand, men i realiteten hjelper den tilsette på vakt fleire andre personar i tillegg».
Manglende opplæring av ansatte
Gjennom nasjonale tilsyn i 2016 ble det avdekket at Helsetilsynet i 43 av 55 kommuner fant alvorlige avvik (Oppsummering av Rapport fra Helsetilsynet 4/2017). Dette gikk på manglende opplæring av ansatte i hvordan gi førstehjelp og medisiner, samt at ansatte ikke klarte å observere og følge endringer i helsetilstand og symptomer på sykdom. Dette er potensielt til skade for den enkelte bruker. «Kommunene kontrollerer ikke og følger ikke opp de faktiske lovpålagte tjenestene sine», var en del av konklusjonen.
I rapporten som hadde navnet «Det gjelder livet» presenterer Helsetilsynet noen hovedfunn:
1. Tjenestene som inngår i personlig assistanse var utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. Tjenesteyterne hadde svak kompetanse og mangelfull faglig opplæring av de ansatte.
Tjenestene som ytes til den aktuelle bruker er omfattende og komplekse. Det er derfor behov for koordinering av tilbudet og god oppfølging av tjenesteytere og ansatte for å sikre kvaliteten på tilbudet. Det vil være nødvendig å kjenne til den enkeltes behov og tildelte tjenester, ellers er det stor fare for av tjenestene ikke blir planlagt og gjennomført forsvarlig.
2. Tjenesteytingen var ofte lite systematisk og dokumentasjonen av personlig assistanse var mangelfull og spredt. Mange av de ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skal bistå og om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres.
Hvis ansatte har utilstrekkelig kompetanse om utviklingshemming og har for dårlig kjennskap til brukeren til å fange opp, fortolke og formidle den hun eller han uttrykker, kan redusert livskvalitet og unødig lidelse bli resultatet.
3. Det var i mange kommuner liten grad av at brukerne medvirket i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud. Pårørende og verger var ofte ikke godt nok informert til å ivareta brukerens interesser.
Mennesker med utviklingshemming som mottar helse- og omsorgstjenester har ulike behov. Noen lever selvstendige liv med litt bistand, mens andre har omfattende og langvarige behov for tjenester, og trenger bistand til de fleste av dagliglivets aktiviteter, ofte livet ut.
4. Tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming øker i omfang, fra 696 personer i 2008 til 1255 personer i 2016. Samtidig viser tall at det er betydelig regionale ulikheter i omfang av og innhold i tvangsvedtakene.
Det er viktig å skaffe mer og bedre kunnskap om hvorfor det brukes mer tvang overfor mennesker med utviklingshemming. Statens helsetilsyn er bekymret for om økningen av tvangsbruk er et resultat av for dårlig kompetanse og knapp tid i tjenestene, og for at tilbudet til den enkelte ikke blir tilstrekkelig individuelt tilrettelagt for å unngå tvang.
Høgskolen i Molde kan bidra
Kompetanse og kunnskap kan bidra til å redusere avvik og øke livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming. Dette ønsker Høgskolen i Molde, avdeling for helse- og sosialfag, å samarbeide med kommunene om. Det må være et mål for begge parter å bidra til å redusere antallet rapporterte avvik. Høgskolen i Molde vil gjerne bidra og følge opp kommunenes/praksis sitt ønske om mer kompetanse for å styrke rettsvernet og livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming.
Gjennom en 2-årig deltidsutdanning (3 samlingsuker i halvåret/semesteret) vil tjenesteyterne få kunnskaper og økt kompetanse innen relevante tematikker som inkludering, deltakelse, tverrprofesjonelt samarbeid, tvang og makt, kliniske og pedagogiske tilnærminger. Dette er i tråd med NOU 2016; «På lik linje», som vektlegger i hvilken grad menneskerettighetene til mennesker med utviklingshemming blir overholdt.
Fylkesmannen utlyser kompetanse/innovasjonsmidler
Kommunene får stadig flere og mer komplekse oppgaver å ta seg av, og kravene til kvalitet øker på alle områder. I lys av dette kan det synes vanskelig for kommunen å avse tid og økonomiske ressurser for å sende ansatte på en videreutdanning. Fylkesmannen utlyser derfor årlige kompetanse/innovasjonsmidler som kommunen kan søke på. I år prioriteres blant annet området funksjonshemming. Dette håper vi kan bidra til kommunenes prioritering av kompetanseheving for egne ansatte.
Høgskolen i Molde og kommunene i Møre og Romsdal kan sammen være med på å styrke rettssikkerheten og livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming ved å hele tiden være i dialog om behov og utfordringer.
Skrevet av Inger Helen Solheim, førsteamanuensis avdeling for helse og sosialfag, Høgskolen i Molde og Thrine Marie Nøst Bromstad, høgskolelærer avdeling for helse og sosialfag, Høgskolen i Molde
