– Målet er å gjøre maskinstrikk lønnsomt i Norge, sier daglig leder Arnstein Digernes.

Fabrikken på Veblungsnes har hentet inn en over ett tonn tung 3D-strikkemaskin. Det nye med denne maskinen er at den kan strikke hele, flerfargede plagg med mønster. Den første i verden hevder fabrikken selv.

– Tidligere måtte vi sammenføye plaggene manuelt. Det var et tungt og tidkrevende arbeid, og det gjorde det vanskelig med lønnsom produksjon av maskinstrikkede plagg med tradisjonelle mønster i Norge. Nå har vi plutselig fått en mulighet for firedobling i produktiviteten per ansatt, forteller Digernes i en pressemelding.

Først i verden

Rauma Ullvarefabrikk skal sammen med to andre utenlandske fabrikker være først om å skaffe seg den nye strikkemaskinen. I Rauma strikkes det både Marius- og Varde-gensre for full maskin. Etter hvert er planen å lage plagg også med Setesdal-, Fana- og Islender-mønster.

– Et av produktene Norge er mest kjent for er tradisjonsstrikken vår. Vi er av den oppfatning at norske tradisjonsstrikkeplagg bør produseres i Norge, med norske råvarer, og ikke for eksempel i Kina. Derfor er det så viktig at vi nå kan gjøre dette på en lønnsom måte, selv med norske lønninger, sier Digernes.

Ikke enkelt

Maskinen er imidlertid ikke bare å ta i bruk. Teknologien krever høg kompetanse. Rauma Ullvarefabrikk og produsent Shima Seiki har samarbeidet i 15 år, og gjort flere forsøk på å skape denne maskinen.'

– Dette er en krevende teknologi hvor det ikke bare er å trykke på en knapp og så kommer det ut ferdigstrikkede plagg. Den setter store krav til kompetanse både når det gjelder programmering, betjening av maskinen og ikke minst ferdiggjøring av plaggene, sier Digernes.

Videre er det viktig å ha råvarer av ypperste kvalitet.

– Igjen har vi fått bekreftet hvor viktig det er å ha full kontroll på råvarene, altså ullen. Vi har i mange år jobbet med Nortura og datterselskapet Norilia for å få utsortert den beste lamullen til vårt eget spinneri, der vi kan gjøre de nødvendige tilpasningene. Norsk ull er kjent for god elastisitet og spenst, noe som gir lette og luftige plagg som ikke siger, sier Digernes.

– Med norsk ull og alle prosesser utført i Norge blir disse plaggene blant et fåtall produkter som med rette kan betegnes som 100 prosent norske.

Bestod

Rauma Ullvarefabrikk er en av få norske tekstilfabrikker som overlevde negangen i industrien i etterkrigstiden. Innen 70-tallet var størstedelen av tekstilindustrien i Norge endten lagt ned eller flyttet utenlands.

– Lokalsamfunnet vårt er lite og avhengig av arbeidsplasser. I tillegg hadde vi et nært samarbeid med en lojal kundekrets, deriblant de norske husflidsutsalg. Derfor bestemte vi oss allerede på 70-tallet for å forbli norske. Takket være datidens mer dynamiske skatteordninger kunne vi i løpet av noen år sette av kapital til å bygge en moderne fabrikk med nye maskiner, forteller Digernes.

- Viktig

Leder Kari Rømcke i bransjeforeningen Teko peker på viktigheten i å satse på ny teknologi.

Kari Rømcke, bransjeleder i bransjeforeningen Teko, mener ny strikketeknologi gir nye og uante muligheter og kan gi norsk tekstilbransje et skikkelig løft.

– Dette er et spennende eksempel på hvordan norsk tekstilindustri blir digitalisert. For å klare oss i konkurranse med lavkostland må vi satse på teknologi og innovasjon. Samtidig må vi ligge helt i forgrunnen på kvalitet og design, sier hun.