Seks av ti mener at det er generelt utstyrspress i norsk barneidrett. Undersøkelsen gjort av Respons Analyse, som vi presenterte onsdag, viser at barneidretten skaper klasseskille. Mange har rett og slett ikke råd til at barna deltar i idrett og fritidsaktiviteter.
Antall barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er økende. Tall fra SSB viser at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt nærmer seg 100.000. Det har vært en klar økning de siste tiårene fra 4 % på slutten av 90-tallet til 10 % i 2015.
Å delta i organisert idrett og andre aktiviteter har blitt stadig dyrere, blant annet fordi konkurranseidretter for barn og unge også blir drevet stadig mer profesjonalisert.
Det er selvfølgelig store forskjeller i hva som kreves av utstyr i de ulike idrettene. Skiidrettene er tradisjonelt blant de mest utstyrskrevende, men i alle idretter har utstyrspresset eskalert. Når fotballsko til barn kommer i nye versjoner langt oftere enn skostørrelsen endrer seg forteller det mye.
Barneidretten skiller seg ikke fra resten av samfunnet. Utstyrspresset og prisnivået gjenspeiler det norske samfunnet. I voksnes amatøridrett har utstyrshysteriet nådd stadig nye høgder. Ofte er amatørene like godt og bedre utstyrt enn profesjonelle utøvere. Ved siden av utstyret skal lisenser, avgifter, forsikringer, turneringer og cuper betales. Kostnader er en barriere for å delta i idrett og det gjelder i nesten alle idretter.
Norsk idrett er bekymret over utviklingen og i idrettslagene ser vi stor vilje til å hjelpe til slik at alle kan bli med. Idrettsforbundet har som mål at alle barn og unge skal kunne delta i idrett uavhengig av familiens økonomi.
I ytterste konsekvens kan forbud og påbud bli brukt for å regulere utstyr i barneidrett. Det håper vi ikke blir nødvendig. I stedet er tiltak som byttedager og utlån fra klubbene gode virkemidler. Slik som MOI og på Hjelset i helga har med sine byttedager.