Oddbjørn Vassli er i gang med en spennende jakt: Jakta på flere statlige arbeidsplasser. Bare Rogaland har færre statlige arbeidsplasser enn Møre og Romsdal i forhold til folketallet. Derfor har Møre og Romsdal fylkeskommune blinket ut statlige arbeidsplasser som et felt det må jobbes målrettet på.

Den tidligere rådmannen i Rauma, Oddbjørn Vassli (65) er engasjert til å drive prosjektet framover. Vassli er allerede godt i gang med å forberede hvordan Møre og Romsdal skal jobbe for å

– Hvorfor er statlige arbeidsplasser så ettertraktet?

– Ulike statlige etater ivaretar viktige funksjoner for fellesskapet. Dette er arbeidsplasser som også er finansiert av fellesskapet. For det andre bidrar statlige arbeidsplasser til verdiskaping, på linje med arbeidsplasser i privat, kommunal eller fylkeskommunal sektor. Derfor er det rimelig at Møre og Romsdal får sin andel statlige arbeidsplasser. Det kom nok som et lite sjokk på mange at vi mangler 4.000 statlige arbeidsplasser for å komme på nivå med gjennomsnittet av hva andre fylker i landet har. Tenk deg hva 4.000 nye arbeidsplasser ville betydd: De kan danne grunnlaget for at 10.000 nye innbyggere kan bo, arbeide og oppleve dette flotte fylket, sier Oddbjørn Vassli til Romsdals Budstikke.

– Er det ikke bare å sende en delegasjon fra fylket vårt til Oslo for å møte politikerne på Stortinget og bestille flere arbeidsplasser fra staten hit?

– De fleste endringene foregår innad i de statlige etatene, uten å være oppe til politisk vurdering. Derfor er det viktig å overvåke utviklingen i de statlige statene. Hva satses det på? Hva blir styrket? Hva blir endret? Vi ser at det har vært vekst i Nav, i skatteetaten og i høgskolesystemet. Politisk er det vedtatt at det skal foregå en utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Vi så det sist med deler av Landbruksdirektoratet som gikk til Steinkjer og Fredskorpset som ble lagt til Førde, sier Vassli og fortsetter:

– Vi må forberede oss på overgangen fra 19 fylkeskommuner, som i dag, til 11 regioner. Skal regionene fungere effektivt, bør de statlige etatene ligger i den enkelte region. I dag er det 18 statlige virksomheter som for Møre og Romsdals del styres enten fra Bergen eller Trondheim.

– Bør arbeidsplasser overføres fra Bergen og Trondheim til Møre og Romsdal?

– Ja. Det vil være hensiktsmessig.

– Ser du områder der Møre og Romsdal har spesielle fortrinn for å kunne ha flere statlige arbeidsplasser?

– Alt som har med hav å gjøre. I dette fylket har vi sterke maritime næringer og marine næringer. Vi er sterke både på industri og biologi. Og på utdanning. Så må vi akseptere at ting settes i spill. Dersom alt skal bevares som før, får vi ingen ting. Vi må tenke hva som er fornuftige strukturer. Et overordna mål er jo å få en mer hensiktsmessig offentlig forvaltning.

– Møre og Romsdal er beryktet for å føre sterke fogderikamper. Er det mulig å unngå intern strid om enhver nyetablering og lokalisering?

– Det blir syretesten på om vi lykkes eller ikke. Jeg kan ikke dokumentere at fogderistriden er årsaka til at dette fylket har 4.000 færre offentlige arbeidsplasser enn vi burde hatt. Men vi må klare å se fylket som en helhet, ellers stiller vi bak i køen når statlige arbeidsplasser skal fordeles.

– Hvordan skal vi gjøre det i praksis?

– Det viktigste er å gjøre heimeleksa. Hvilke baller skal vi gå etter? Og hvor skal ballen ligge? I noen tilfeller må fylkeskommunen skjære gjennom og bestemme. Jeg mener beslutningen fylkespolitikerne tar, må være bindende både for kommuner som ikke når opp med sitt kandidatur og for hvordan Mørebenken på Stortinget bør jobbe. Jobber vi motstrøms, oppnår vi ingen ting, sier Oddbjørn Vassli.

–Er dette et prosjekt som er spesielt rettet inn for å dra flere statlige arbeidsplasser til Nordmøre og Kristiansund?

– Andelen offentlige arbeidsplasser er proporsjonal med størrelsen på kommunen. Hovedgrunnen til at for eksempel Kristiansund har færre statlige arbeidsplasser enn Molde og Ålesund er at Kristiansund har færre innbyggere enn de to andre byene. Så skal det også sies at det er byene pluss Volda som har tatt kaka her i fylket. De fleste distriktskommunene har 1 til 2 prosent andel statlige arbeidsplasser.

– Hvor sikker er vi på å få beholde de statlige arbeidsplassene vi allerede har?

– Ingen ting er sikkert. Noen statlige arbeidsplasser kan ligge hvor som helst. Men vi har tunge virksomheter det er svært viktig blir i Møre og Romsdal og forsterkes. "Gjøkungen" er helseforetaket. Denne sektoren kan vokse i antall arbeidsplasser, eksempelvis med helseinnovasjonssenteret i Kristiansund. Det blir også viktig å jobbe for at det ikke skjer overføringer av funksjoner og arbeidsplasser fra helseforetaket i vårt fylke til Trøndelag. Regnestykket blir dårlig hvis vi får tilført 15 nye arbeidsplasser hvis vi samtidig mister 65, sier Vassli.

Oddbjørn Vassli har brei erfaring fra både kommunal og statlig virksomhet. Han har vært rådmann i Kongsvinger, jobbet i Justisdepartementet og takket nylig av etter fem år som rådmann i Rauma.

– Hva er drivkrafta når du går løs på oppgaven med å skaffe flere statlige arbeidsplasser hit til fylket?

– Jeg liker å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk, fag, forskning og media. Jeg kan se for meg å være en slags edderkopp i et prosjekt der vi skal få til noe spennende. Å skaffe nye arbeidsplasser – og innbyggere – til Møre og Romsdal, er utrolig meningsfylt, sier Oddbjørn Vassli.

Vil samle flere statsjobber til fylket: – Vårt sterkeste kort når vi skal jobbe for å få flere statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal, er at vi er i angrepsposisjon. Men vi må gjøre heimeleksa og stå samlet bak hvilke jobber vi vil ha hit, og hvor de skal plasseres, sier Oddbjørn Vassli. Foto: RICHARD NERGAARD