Gir hjelp til å «tåle seg selv»

Mindre selvskading, bedre livskvalitet og mindre medisinbruk er noen av resultatene psykiater Heidi Bjørnerem kan vise til etter 10 år med behandling av destruktive og følsomme pasienter.

Med boksehansker: –Vi forsøker å lære pasientene å forstå og håndtere egne følelser, og tåle og respektere seg selv, sier psykiater Heidi Bjørnerem ved DBT-poliklinikken på Knausen. Engelen med boksehansker (i forgrunnen) brukes som symbol på den jobben pasientene må gjøre.   Foto: RIGMOR SJAASTAD HAGEN

Nyheter

MOLDE: – Gode nyheter fra psykiatrien er verdt å feire, smiler psykiater Heidi Bjørnerem ved DBT-poliklinikken R.O.B.U.S.T., som står for «Rolig og Balansert Uten at Selvskading Trengs».

Slutter å skade seg

DBT (dialektisk atferdsterapi) er behandlingsmetoden som har blitt brukt ved den fylkesdekkende spesialpoliklinikken siden den ble vedtatt oppretta av helseforetaket i 2007. Metoden har vist god effekt i store studier, men også på de drøyt 100 pasientene som har fullført behandlingen på Knausen. Oppsummering underveis har vist at de fleste slutter å skade seg, får en bedre livskvalitet, mindre depresjon og mindre håpløshet. Flere kan også vise til mindre medisinbruk, spesielt av typen beroligende midler.

Første i Norge

– Vi var først ut i Norge med egen DBT-poliklinikk. Jeg startet med metoden allerede i 2005, da jeg jobbet som overlege ved en langtidsavdeling på Hjelset. Felles for pasientene er at de er ekstremt følsomme og i desperasjon tyr til noe som hjelper på kort sikt, det være seg beroligende medisin, rusmisbruk, selvskading, selvmordsforsøk eller annen destruktiv atferd. Impulsiviteten går ut over relasjoner på jobb og privat. De blir ofte sett på som folk som lager «drama», sier Bjørnerem.

Stigmatisert

Behandlingsopplegget ble utviklet i 1991 av den amerikanske psykologen Marsha Linehan, som har hatt borderline-diagnosen som sitt spesialfelt. De fleste pasientene ved DBT-klinikken har – eller har trekk av – borderline, som kan oversettes med emosjonell, ustabil personlighetsforstyrrelse.

– Denne pasientgruppa har vært stigmatisert. Før DBT fantes det ingen behandlingsmetoder som hadde god effekt. Det som tiltaler meg med DBT er at den ser potensialet i pasientene, sier Bjørnerem.

– Hva gjør dere i praksis?

– Dette er fine, følsomme mennesker som har utilstrekkelige verktøy til å håndtere følelser og impulser, og som dermed ødelegger for seg selv. Vi forsøker å lære dem å forstå og håndtere egne følelser, og tåle og respektere seg selv. De lærer bevisst nærvær (mindfulness), og hvordan de kan håndtere kriser. To og en halv time i uka har de undervisningsgrupper, én time er de i samtale med terapeut, sier Bjørnerem.

Må utfordre seg selv

Det er et stort stykke arbeid pasientene skal gjøre for å styrke det Bjørnerem omtaler som «viljemuskelen».

– Behandlingsopplegget er en investering, og det krever hardt arbeid. De må utfordre seg selv gjennom hele kurset, sier Bjørnerem.

Rørende

Gjennom 10 år har drøyt 100 personer vært gjennom hele opplegget. R.O.B.U.S.T-klinikk-

en, som startet opp med 3-4 ansatte i Moldehallen, er i dag seks ansatte bestående av psykiater, psykologer, sykepleier og sekretær.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra pasientene?

– De er veldig fornøyde, og får det ofte travelt med å begynne å leve når de kan stole på og respektere seg selv. Det er rørende, sier Bjørnerem.