Et halvt år før valget har vi tatt temperaturen på folks politiske oppfatning i Møre og Romsdal. På overflata ligger det an til det samme styrkeforholdet som på dagens Mørebenk der åtte faste plasser fordeles til Ap, Høyre og Fremskrittspartiet med to plasser hver, mens Senterpartiet og KrF får én plass hver. Under overflata går strømmene sterkere. Sterkest oppdrift har Senterpartiet. Sp står nesten dobbelt så sterkt blant velgerne i Møre og Romsdal i dag som for fire år siden. Fremskrittspartiet synker, og ser at partiets andre stortingsplass henger i en tynn tråd.

Hva skjer? Ett ord kan vi like godt lære oss først som sist: Populisme. Ordet forteller at det er ei kløft mellom eliten, altså makta, og det vi kan kalle fotfolket. Valgkampen de neste månedene kan i stor grad handle om å appellere til folks sunne fornuft. De fremste eksponentene for denne populismen er Senterpartiet og Fremskrittspartiet – sjøl om ingen av de to partiene ser det som noen hedersbetegnelse.

Fasiten etter fire år i regjering: Litt lavere skatt, lavere årsavgift på bilene, mer bompenger og atskillig mer byråkrati. På dagens meningsmåling faller Frp fra 20,1 prosent velgeroppslutning til 16,4 prosent. De siste to ukene har Frp-toppene reist land og strand rundt med gladsaker fra veg- og samferdselssektoren. Kanskje gir det gevinst ved neste korsveg?

Det andre partiet som ifølge amerikanske Bloomberg har fått merkelappen populistisk, er Senterpartiet. Sp seiler på en medgangsbølge. En mulig forklaring er denne: Folk forstår hvordan de har det i dag, mens framtida virker mer usikker.

Sp sier nei til sammenslåing av kommunene, nei til politireformen, ja til å bevare lokale lensmannskontor og applauderer britenes adjø til EU (kalt Brexit). Trumfkortet heter patriotisme. Folks sunne fornuft tilsier at vi har det best sånn vi har det. Det gir stemmer til Sp. Og Senterpartiet er ikke lenger et bondeparti. Det er et parti som henter stemmer fra dem som mener eliten ikke lytter godt nok til grasrota.

En meningsmåling som denne fra Respons Analyse er for grovmasket til å være noen fasit. For eksempel fanger ikke målingen opp Nordmørslista eller Helsepartiet. For små partier er utslagene store. Det store bildet står likevel tydelig: Dagens blokk med Høyre, Frp og støttepartiene KrF og Venstre utgjør ei blå/grønn blokk på 53,3 prosent av velgerne. Den rød/grønne blokka med Arbeiderpartiet, SV, Sp, Rødt og Miljøpartiet DG har 44,5 prosent oppslutning.

Den blå blokka fikk 60,8 prosent av stemmene ved valget i 2013. Vi skal merke oss at det denne gang er flere enn i 2013 som svarte «Vet ikke» på spørsmålet om partivalg. Det tyder på et mye åpnere valg, der små forskyvninger i popularitet kan få store utslag. For eksempel: Får Senterpartiet et par prosent høyere oppslutning, kan partiet få både Jenny Klinge og Geir Inge Lien på Stortinget på bekostning av Jon Georg Dale fra Frp. Og med et storting delt på midten, kan slike utslag vippe regjeringsmakta i favør av Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. Ser vi konturene av en uvanlig populistisk valgkamp?

Arbeiderpartiet er omtrent på nivå med 2013-valget. Høyre ligger drøyt to prosent lavere enn i 2013.

I dag åpner Høyre sitt fire dagers landsmøte. Der skal strategien legges for årets valgkamp. Fredag åpner Sp sitt landsmøte. Velgerne i Møre og Romsdal kan få en helt avgjørende rolle for hvem som skal styre landet de neste fire åra.