Fire av fem kommuner med 3.000-10.000 innbyggere taper på det nye inntektssystemet. Det samme gjelder over halvparten av alle norske kommuner.

Det viser ferske tall fra kommunenes interesseorganisasjon KS. Sammenstillingen viser også at flertallet av de største og de aller minste kommunene vinner på omleggingen.

I vår regnet KS seg fram til at totalt 265 kommuner – langt over halvparten av alle norske kommuner – ville tape på det nye systemet. Oppdaterte tall viser nå at totalt 246 kommuner taper på omleggingen.

KS har i sine beregninger oppdatert Kommunal- og moderniseringsdepartementets fra i vår og satt kommunene i ulike kategorier etter folketall.

Hele 13 av landets 15 største kommuner tjener på endringene. Det samme gjør 95 av de minste kommunene, med mindre enn 3.000 innbyggere, mens 64 av dem taper.

Av kommuner med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere tjener 21, mens 38 taper. For kommuner med en befolkning på 20.000-50.000 blir 28 vinnere og 12 tapere.

Færre kommuner

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ble i vår enige med Venstre om et nytt inntektssystem. Stortinget vedtok kommuneproposisjonen og det nye inntektssystemet før jul. Det vil bli implementert i statsbudsjettet for 2017 og iverksatt neste år.

Bakgrunnen for ønsket om et nytt inntektssystemet er å oppmuntre flere kommuner til å slå seg sammen. Da fristen for frivillig sammenslåing gikk ut 1. juli, viste tallene at 69 av dagens kommuner er klare for gå sammen og bli til 29 kommuner.

Kommunenes inntektssystem er skrudd sammen slik at alle kommuner, uavhengig av størrelse, skal kunne gi likeverdige tjenester til sine innbyggere.

Utjevning av forskjeller foregår ved å kompensere for ulike forhold rundt kostnad og etterspørsel, ved utjevning av skatteinntekter og ved regionalpolitiske tilskudd.

Et sentralt moment i endringen som kommer neste år, er at regjeringen har endret systemet slik at kommuner med korte reiseavstander blir definert som frivillig små. Hoveddelen av disse kommunene taper derfor på omleggingen.

– Vil gi forskjeller

Ifølge Senterpartiet går regjeringen nå bort fra prinsippet om likeverdige tjenester, og partiet mener KS' beregninger viser at partiet har rett i sine argumenter.

– Endringene som vi må vente fremmes i statsbudsjettet for 2017, vil gi store forskjeller i kommunenes muligheter til å dekke velferdsbehovet til innbyggerne. Det mener vi er uakseptabelt, sier Sps kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni, til NTB.

Hun mener kommuner straffes gjennom kutt i inntektene om de velger å fortsette som egen kommune dersom dette ikke kan begrunnes i svært store geografiske avstander – såkalt ufrivillige smådriftsulemper.

– De som er frivillige små, kan ikke lenger sende regningen til alle andre i Kommune-Norge, var Frps kommunalpolitiske talsmann, Helge André Njåstads budskap da det nye systemet ble presentert i vår.