Tøffest for de små

– Små kommuner som ligger tett opp mot en by, kommer dårligst ut,

Regnestykket tegner seg: Brede smil blant kommunetoppene i starten av forhandlingene om kommunesammenslåing. Nå har de fått se forslaget fra regjeringa til ny inntektsmodell. Den slår ulikt ut, der småkommunene får mindre penger. Bildet ble tatt 20. mai i fjor: fra venstre Einar Øren, Torgeir Dahl, Helge Kjøll, Ove Silseth og Anders Skipenes.  Foto: Richard Nergaard

Tøffest for de små Forsker: Audun Thorstensen i Telemarksforsking. Foto: Privat   Foto: Privat

Nyheter

Det sier forsker Audun Thorstensen ved Telemarksforsking om det nye inntektssystemet.

For Eide, Gjemnes og Midsund kan det være snakk om ni millioner kroner i gevinst ved å finne kommunepartner.

– Det nye forslaget til inntektssystem for kommunene er kraftig moderert sammenliknet med det første utkastet fra regjeringa, sier Audun Thorstensen til Romsdals Budstikke.

Torstensen er forsker ved Telemarksforsking, og jobber tett opp mot kommunene med økonomifaglige råd.

Større - og sterkere

Forslaget fra Høyre, Frp og Venstre, som har flertall i Stortinget, har som mål å gjøre større kommuner mer robust. 

– Kommuner som slår seg sammen og som får mer enn 9.000-10.000 innbyggere, får også et tilskudd som regionalt tyngdepunkt. Potten som skal fordeles på disse kommunene, er 200 millioner kroner, forklarer Audun Thorstensen.

Å beregne hvor mye penger kommunene får fra staten etter den nye inntektsmodellen, finnes ingen fasit på. Noen elementer er lagt fast, for eksempel blir tilskuddet på 5,2 millioner kroner årlig som alle små kommuner med under 3.200 innbyggere får, redusert.

Små kommuner med korte reiseavstander, får mindre tilskudd enn små kommuner med lengre reiseavstander.

– Hvilke kommuner får det tøffest å stå alene?

– Det er nok små kommuner som ligger tett opp til en by. I Romsdal kan vi bruke Midsund som eksempel, sier Audun Thorstensen.

– Har regjeringa kommet med flere økonomiske gulrøtter til kommunene nå?

– Nei, det har blitt færre gulrøtter og litt mer pisk. Men det er også laget ordninger for å oppmuntre til kommunesammenslåing. Små kommuner som kommer negativt ut, vil få underdekningen kompensert hvis de slår seg sammen med en større kommune. For kommuner som Midsund, Gjemnes og Eide vil det være mest å hente der, forklarer forskeren.

Taper alene

Ut fra regjeringens forslag vil Midsund kunne få en gevinst på oppunder ni millioner kroner på å gå sammen med for eksempel Molde. Mens Midsund anslås å få nesten 2,9 millioner kroner mindre hvert år ved å fortsette som egen kommune.

Bestemmer Midsund seg for å gå sammen med Molde, får Midsund kompensert nær 2,9 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019. Til sammen 8,7 millioner kroner.

I tillegg vil Midsund nyte godt av tilskudd til regionalt tyngdepunkt, noen millioner kroner i året. Dette er ett av eksemplene.

For Eide og Gjemnes gjelder omtrent det sammen.

Får vite mer

Nesset vil komme ut omtrent som med dagens økonomi, Sandøy trekvart millioner kroner dårligere, Rauma og Fræna en drøy million kroner dårligere.

Men Fræna vil kunne nyte godt av tilskudd som regionalt tyngdepunkt. Vestnes snaut to millioner kroner dårligere. Molde 1,4 millioner kroner bedre enn i dag, pluss tilskudd som regionalt tyngdepunkt.

Den siste brikken i inntektssystemet, som handler om kostnadsnøkkelen, får kommunene vite hvordan blir når proposisjonen om kommuneøkonomien behandles av Stortinget 11. mai.