Usunn mat hovedutfordring

Usunn mat større utfordring enn røyk for helsa.

Hvis man ser alle aldre under ett, er nå et usunt kosthold den største livsstilsutfordringen som påvirker helsa vår.  Foto: Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Sykdomsbyrde

* Folkehelseinstituttet har for første gang laget en oversikt over hvilke sykdommer nordmenn lever med.

* Hvor mange rammes, hvor alvorlig er sykdommen, hvor stor er risikoen for tidlig død.

* Inneholder data om 306 sykdommer og skader og betydningen av 79 risikofaktorer.

* Dataene oppsummeres i begrepet sykdomsbyrde.

* Død (tapte leveår) + pine (helsetap, sykelighet)= sykdomsbyrde (tap av «friske» leveår)

* Den samlede sykdomsbyrden i befolkningen har falt fra 1990 til 2013.

* Beregningen kan brukes til å følge befolkningens helsetilstand og avdekke risikofaktorer.

* Styrke helsemyndighetenes arbeid med planlegging av helsetjenester.

Sykdom og tapte leveår

Fem viktigste årsaker til tapte leveår:

Antall og andel tapte leveår i parentes.

* Hjerteinfarkt (81.600 dvs. 14 prosent)

* Lungekreft (41.600 dvs. 7,2 prosent)

* Hjerneslag (39.000 dvs. 6,7 prosent)

* Alzheimers og annen demenssykdom (31.300 dvs. 5,4 prosent)

* Tykk- og endetarmskreft (29.500 dvs. 5,1 prosent)

Fem viktigste årsaker til helsetap

Helsetap i befolkningen og andel i parentes.

* Korsrygg- og nakkesmerter (129.000 dvs. 19 prosent)

* Angstlidelser (40.000 dvs. 6,2 prosent)

* Depresjon (40.000 dvs. 6,2 prosent)

* Hudsykdommer (36.000 dvs. 5,6 prosent)

* Sykdom i sanseorgan, hørsel, syn (32.000 dvs. 4,9 prosent)

Fem viktigste årsaker til sykdomsbyrde

Antall og andel helsetapsjusterte leveår i befolkningen i parentes

* Korsrygg- og nakkesmerter (130.000 dvs. 10 prosent)

* Hjerteinfarkt (87.000 dvs. 7 prosent)

* Alzheimer og annen demens (47.000 dvs. 4 prosent)

* Hjerneslag (45.000 dvs. 3,6 prosent)

* Lungekreft (42.000 dvs. 3,4 prosent) (©NTB)

Nyheter

Usunn mat er blitt en større utfordring for folkehelsen enn røyk, ifølge Folkehelseinstituttet.

Hvis man ser alle aldre under ett, er nå et usunt kosthold den største livsstilsutfordringen som påvirker helsa vår, viser rapporten Sykdomsbyrde i Norge, som ble lagt fram tirsdag.

– Ikke fordi usunt kosthold er farligere enn røyk, men fordi stadig færre nordmenn røyker. Siden 1990 er andelen røykere i Norge redusert fra 35 til 13 prosent, sier Stein Emil Vollset, leder ved Folkehelseinstituttets nyopprettede Senter for sykdomsbyrde.

Høyt blodtrykk topper listen over risikofaktorer. Deretter følger usunt kosthold, tobakk, høy kroppsmasseindeks (et mål for overvekt og fedme) og høyt kolesterol.

Ryggsmerter plager flest

For første gang presenterer helsemyndighetene en samlet oversikt over hvilken sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av. Historisk sett har man kartlagt hva folk dør av, men for å få et riktigere og mer nyansert bilde av helsetilstanden i Norge, har Folkehelseinstituttet også sett på hvilke sykdommer og plager vi har mens vi lever.

Rygg- og nakkesmerter, angst og depresjon er blant de viktigste årsakene til helsetap hos nordmenn. Hjerte-og karsykdom og kreft tar flest leveår.

Bedre helse enn før

Nordmenn er imidlertid ved bedre helse i dag enn tidligere, til tross for at vi lever lenger. Det skyldes i stor grad det som kalles hjerterevolusjonen – et kraftig fall i antallet som dør av hjerte- og karsykdommer.

På 25 år er tapte leveår fra hjertesykdom redusert med nesten 70 prosent. Det skyldes at folk røyker mindre, spiser bedre og ikke minst store fremskritt i den medisinske utviklingen.

Sykdomsbyrden som følge av hjerneslag, fallskader, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er også redusert.

Mer demens og kols

Siden 1990 har bare et titalls sykdommer økt fram til i dag. Blant disser er alzheimers, kols, lungekreft og prostatakreft. Ruslidelser fra illegale rusmidler er den tilstanden som har hatt størst økning.

Usunn livsstil tar flest liv i Norge, viser sykdomsbyrderapporten.

– 46 prosent av alle dødsfall før fylte 70 år i Norge kan forklares av atferdsfaktorer som usunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet, og alkohol- og narkotikabruk, sier Vollset.

Helsemyndighetene har vært nøye med å dokumentere risiko knyttet til tobakksbruk, men det mangler data for mange andre risikofaktorer og for ikke-dødelige sykdommene, påpeker Vollset. Mye av de helsedataene som finnes er dessuten utdaterte, slik at myndighetene vet lite om situasjonen i dag.

– Det er mange svakheter i tallgrunnlaget, for eksempel for muskel- og skjelettlidelse og psykisk helse, sier han.

På 15. plass i verden

I 1950 hadde norske menn og kvinner den høyeste forventede levealderen i verden. I dag ligger vi på 15. plass, med 84 år for kvinner og 80 år for menn, viser studien Global burden of disease. Målet fra norske helsemyndigheter er at vi skal ligge blant de tre beste.

En viktig årsak til at Norge henger etter mange sammenlignbare land, er røykevaner.

– Spesielt norske kvinner har historisk røykt mer enn for eksempel svenske, franske og japanske kvinner, sier Vollset.

– Kanskje er det kombinasjon av usunt fett og røyking som har gjort at Norge tapte sin topplassering. Men det er viktig å merke seg at forskjellene mellom landene i toppen av levealdersstatistikken er mindre i dag enn tidligere, sier han.