Folkemøtet og debatten om regiontilknytning i Kristiansund mandag kveld ble møtt med stor interesse, både fra kristiansundere, nordmøringer og fra andre i fylket.
Gjentatte meningsmålinger i Tidens Krav viser at mange nordmøringer ser nordover, og avisa inviterte derfor politikere og samfunnsdebattanter til å møte befolkningen mandag kveld.
– Må endring til
– Situasjonen i dag er ikke akseptabel. Det må endring til. Noe må bli annerledes. Men hva skal bli annerledes og hvem skal sørge for at det skjer? sa Jan Erik Larsen i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening i sin innledning.
Han ga selv delvis svar på sitt spørsmål:
– Vi kan ikke basere oss på at hjelpa skal komme fra staten eller Møre og Romsdal fylkeskommune – eller fra Trøndelag.
Taper terreng
Han konkluderte med at Nordmøre er tapere i det lange løp og viste tilbakegang i folketallet på Nordmøre, både med og uten Kristiansund. Nordmøre taper både i forhold til resten av landet og resten av fylket.
– Det er fortsatt gode grunner for Nordmøre å tilhøre Møre og Romsdal. Men jeg har gått fra å være sikker i denne saken til å være spørrende, sa Larsen.
Nøyaktig hvor fylkesgrensene skulle gå, var likevel ikke hans budskap:
– For meg er ikke spørsmålet hvilket fylke vi skal tilhøre i framtida, heller ikke hvor kommunegrensene går, sa han og utfordret Jon Aasen til å fortelle om han skjønte utfordringene de står overfor på Nordmøre og hva han i så fall vil gjøre med det.
Fogderiene står sterkt
Aasen svarte på sin side at fylket Møre og Romsdal består av tre sterke fogderier og en befolkning som først og fremst føler tilknytning til sitt eget fogderi.
– Det er en del av ryggmargen vår å dyrke fogderiene våre, og det kommer til å være slik uansett hvor fylkesgrensene går. Du kommer ikke fra Møre og Romsdal. Det kommer enten fra Nordmøre, Romsdal eller Sunnmøre, sa Aasen.
Skjønner frustrasjonen
Til Rbnett forteller fylkesordføreren etter møtet at han godt skjønner frustrasjonen i Kristiansund.
– Jeg har ikke med plaster og sårsalve
– Hva kan fylkespolitikerne bidra med?
– Det må de legge opp til selv. Hvis de ikke vil være en del av Møre og Romsdal så kan ikke jeg gjøre noe med det. Det er litt firkantet sagt, men de kan få flere tilbud, men da må de komme opp med gode prosjekter. I så fall kan vi mer enn gjerne være med og støtte disse.
Regiondebatt
Aasen karakteriserer møtet i Kristiansund mer som en debatt om framtidig regiontilhørighet enn en konkret løsrivelse fra eksisterende fylke.
– Var det et nyttig møte?
– Det er alltid nyttig og viktig å kjenne på hva hvilke ståsted og argumenter som finnes. Politikk i det lukkede rom har jeg ikke sans for. Du må tørre å være der det diskuteres politikk.
Kristiansund som motor
Flere av kristiansundspolitikerne som var tilstede pekte på viktigheten av Kristiansund som motoren i utviklinga på Nordmøre. Deriblant tidligere ordfører Dagfinn Ripnes, som håpet 50 år gamle kommunegrenser snart kunne bli utslettet.
Også dagens ordfører, Kjell Neergaard, snakket om viktigheten av Kristiansund som et senter for hele Nordmøre. Han ga samtidig et spark til de sentrale myndighetene som ikke har gitt byen særlig drahjelp:
– Hadde Kristiansund hatt like mange statlige arbeidsplasser som Molde, hadde vi hatt over 30.000 innbyggere i dag.