Den vanligste myten om mobbing er at den som mobber er sint på offeret. Det stemmer ikke, ifølge Trond Hansen Riise, som er vegleder i Læringsmiljøprosjektet ved Universitetet i Stavanger og leder av PP-tjenesten i Sunndal, Tingvoll og Nesset.

– Proaktiv aggresjon er den viktigste driften. Barn som mobber er ofte smarte, og sosialt meget dyktige. Det er ikke uvanlig at de kommer fra såkalte ressurssterke heim, noe som kan gjøre det ekstra vanskelig å gripe inn, sier Hansen Riise.

Konfrontasjon

At de som mobber har en bakgrunn og oppførsel som ofte gjør dem godt likt av lærerne, i kombinasjon med at mobbingen skjer på arenaer hvor lærerne ikke har innsyn, gjør det vanskelig å oppdage. Derfor lærer Hansen Riise bort verktøy for å avdekke mobbingen.

De har et ikke-anonymt spørreskjema som heter Spekter, som elevene fyller ut. Informasjonen systematiseres i et sosiogram, og hvis mønsteret stemmer med informasjon fra samtaler med elevene har man et godt grunnlag for å gripe inn.

– Når man har bevis må man konfrontere mobberne en og en. Man må fortelle at man vet hva som foregår og presentere sine forventninger til at ting endrer seg. Mobberen skal også behandles respektfullt. Mange klemmer til for hardt for å markere seg, da kan man løse problemet men skape ti nye.

– Man må ha hodet med seg og være omsorgsfull. Det hjelper ikke å straffe mobberen, ingen kan straffes til å bli snille. Og når man har gitt en stoppbeskjed, så er det viktig at læreren følger med på at det skjer en endring.

Omsorg

Sosiale tiltak som boller, brus og skoletur har ingen direkte effekt på mobbing. Det er bra å ha det hyggelig, men man kan i beste fall indirekte effekt om læreren har god kunnskap og har overblikk og varme for elevene.

– Når elevene merker at voksne står fram med autoritet og omsorg gir det en autoritet som gjør at mobberne ikke tør å prøve seg. Det gir en respekt som er uslåelig, og er veldig forebyggende, forklarer Hansen Riise.

– Lærerne må ha forståelse, motivasjon og kraft til å handle. Det er viktig å stoppe mobbingen tidlig, fordi det er et overgrep. Det er heller ikke bra om mobberen får utvikle kompetanse på å mobbe. Det kan endte vondt for vedkommende i det lange løp. Det kan aldri bli for tidlig innsats.

Sprer kunnskap

Hansen Riise er opptatt av at alle får kunnskap om mobbing. Ansatte, foreldre og elever, også de yngste. Tilbakemelding på opplæringa tyder på at de jobber riktig.

– Vår inntrykk er at dette treffer godt, og at lærerne får gode verktøy. Så må kunnskapen spres i klasserommene. Mange kommuner begynner å få gode kompetansemiljø. Det er ikke en del av grunnopplæringa, så derfor må dette tilføres, sier Hansen Riise.

Mange skoler er gode

Derfor er han nå også tilknyttet Høgskolen i Volda, for å jobbe med hvordan dette kan tas med i utdanningen.

– Det er viktig å påpeke at mange skoler er gode på dette. Det er ikke katastrofalt dårlig overlat. Mange skoler har gode system, men vi kan ikke leve med et så stor sprik mellom de gode og de dårlige.

Skjer på alle arenaer

Noen skoler har hatt piloter på beredskapsteam, og det ser ut til å ha god effekt. Nå forsker man litt i kjølvannet på om det gir varig effekt. Oppmerksomheten på mobbing i media gjør at Hansen Riise ikke tror det blir mindre fokus på temaet framover.

– Mobbing er ikke et skolefenomen, det skjer på alle arenaer. Men vi må begynne å ta tak i skolen, for der har barna lovfestet rett til et mobbefritt miljø. Vi forventer et mobbefritt miljø og nulltoleranse, sier Hansen Riise.