Utenlandske aktører slår knockout på det norske markedet, og sikrer seg små vannkraftverk over hele landet. Flere av dem ligger i Romsdalen.
Innen 2020 har «Småkraft AS» en målsetting om å bygge ut vannkraftverk med produksjonskapasitet på 1,5 TWh – tilsvarende ett års energiforbruk for 750.000 norske husstander. Planene representerer ifølge selskapet norgeshistoriens største satsing på små vannkraftverk.
Men fra nyttår har bedriften ikke lenger norske eiere. Med så godt som fraværende interesse for småkraftverk i det norske markedet, var det fritt fram for det tyske investeringsfondet Aquila Capital å sikre seg samtlige aksjer i selskapet. Oppkjøpet ble først kjent i november 2015.
– Vi opplever at utenlandske interessenter er veldig til stede, mens norske aktører har meldt seg helt ut. Hvorfor investeringer i norske småkraftverk er så interessant for utlendinger, men ikke for norske aktører kan jeg ikke svare på, sier markedsdirektør i «Småkraft AS», Arnulf Røkke.
Stor aktør
Fra før har investeringsfondet fullt eierskap i «Norsk Grønnkraft AS», noe som betyr at 33 småkraftverk fordelt over hele landet er under deres kontroll. Overtakelsen av «Småkraft AS» øker deres portefølje med over 50 kraftverk i drift eller under planlegging.
– Transaksjonen understreker Aquila Capitals rykte som en ledende finansiell investor i fornybar energi, og støtter opp under vår posisjon som en ledende eier og operatør av vannkraftverk, skrev administrerende direktør i Aquila Capital, Roman Rosslenbroich da oppkjøpet ble kjent.
Totalt har Aquila Capital omtrent to milliarder euro, tilsvarende nesten 20 milliarder norske kroner, investert i fornybar energi verden over.
Blant kraftverkene i Møre og Romsdal som får tyske eierskap fra og med 1. januar, er Dokkelva kraftverk (18,6 GWh/år) og Kanndalen kraftverk (23 GWh/år) i Eresfjord, samt Usma kraftverk (17,1 GWh/år) og Ljøåsa kraftverk (7 GWh/år) i Sunndal. «Småkraft AS» har også sikret seg konsesjon for Skorgeelva kraftverk i Nesset (18 GWh/år). Også flere kraftverk i Volda på Sunnmøre inngår i porteføljen.
– Oppkjøpet vil ikke føre til annet enn at det er andre eiere som høster en eventuell fortjeneste. Kraftverket og energien som produseres vil brukes på samme måte, mener Røkke.
Kartet viser samtlige prosjekt i Småkraft AS, som nå får nye eiere. Klikk for mer info om hvert enkelt anlegg.
«Arvesølvet»
Likevel er mange urolige. I tillegg til tyskerne har britiske aktører meldt sin ankomst i det skandinaviske energimarkedet, og investerer tungt i små kraftverk over hele landet. Med Statnetts og National Grids samarbeidsavtale i bakhodet, som innebærer bygging av verdens lengste undersjøiske strømkabel (730 kilometer, med en kapasitet på 1.400 MW) mellom Norge og Storbritannia, samt en strømkabel til Tyskland, stiller utbyggere spørsmålstegn ved om «det norske arvesølvet» går på billigsalg til utlandet. Slik er det ikke, mener Røkke.
– Dette er et argument vi har hørt mye. Men disse kraftverkene og fallene har vært i privat eie hele tida, også før det tyske investeringsfondet kom inn i bildet, presiserer han.
Verdiskaping
Ifølge norsk lov kan private investorer eie opptil én tredel av norsk vannkraft. Kraftverk i privat eie må ha en effekt mindre enn 10 MW. I tillegg er det grunneiere som har fallretten, altså retten til fallet som benyttes for å skape energi i kraftverk. Ifølge heimfallsretten (innført i 1909), «leies» denne ut framfor å selges. Det betyr at fallretten og kraftverket kan tilbakeføres vederlagsfritt til grunneier etter endt konsesjonstid, typisk en 40-årsperiode.
Lovverket gagner Norge, sjøl med utenlandsk aksjemajoritet i kraftverkene, sier professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, Stein-Erik Fleten.
– Norske aktører ser lave strømpriser og liten sjanse for avkastning. Utenlandske investorer ser Norge, grønn energi – det større bildet, forteller han.
– Det er forskjellige rentebetingelser i forskjellige land, som også medvirker til stor interesse fra utlandet, og lav interesse innenlands. Men det er i stor grad grunneierne som tjener på slike avtaler. Så er det staten, gjennom fylkeskommuner og kommuner, samt entreprenøren som kan tjene penger på slike kraftverk. Verdiskapningen blir i Norge, uavhengig av eier.
Feilslått investering?
Så godt som all energiforbruk i Norge stammer fra fornybare kilder, i hovedsak vannkraft, og fortsatt har landet et overskudd av både energi og naturressurser som kan brukes til å skape fornybar energi. Disse forutsetningene var sentrale da det ble bestemt å bygge strømkabler fra Norge til Europa – eksport av norsk, grønn energi skulle bidra til «betydelig verdiskapning,» slo Olje- og energiminister Tord Lien fast.
Tross storinnrykk av utenlandske investorer i små vannkraftverk, er Fleten er mer pessimistisk.
– I Tyskland er energiprisene lave, og de har mye vindkraft. I England er prisene for så vidt høye, men også de har mange prosjekt på gang for å produsere egen energi. Jeg tror kablene vil bli benyttet mindre enn antatt.
– Med tanke på eksport må norske kraftverk eventuelt kunne bidra med regulerbare magasin, ikke hele tida, men når Europa trenger det, sier han.
Oluf Ulseth, adm.dir. i Energi Norge hadde en annen oppfatning da avtalen ble underskrevet:
– Storbritannia er i ferd med å bygge ut enorme mengder uregulerbar vindkraft, mens Norge har fleksibel vannkraft og et økende kraftoverskudd. Den nye kabelen gjør at vi kan eksportere når det ikke blåser på britisk side, og importere når britene har overskudd av rimelig vindkraft. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av de fornybare kraftressursene både i Norge og Storbritannia, økt forsyningssikkerhet og jevnere priser for strømkundene, insisterte han.
Skeptiske grunneiere
Innehaverne av områdene med småkraftverk som nå tas over av Aquila Capital er usikre på hva nye eiere vil ha å si for den videre drifta.
– Vi er forundra over at et selskap som har såpass statlig innflytelse lar seg selge til utlandet. Vi blir ikke akkurat beroliget av det, sier Kirsti Fagerslett, en av grunneiere ved Dokkelva.
– Men vi har blitt fortalt at avtalen vi inngikk fortsatt gjelder.
Fagerslett forteller at kraftverk-prosjektet så langt ikke har resultert i overskudd. I vår ble hun og de andre grunneierne informert om forhandlingene.
– Men salget gikk fortere enn vi hadde regnet med. Det er umulig å si hva et slikt oppkjøp medfører, så vi er litt bekymret. Vi må bare vente og se hvilke konsekvenser dette har.
– Det vi vet er at regnet faller ned, og at strømmen blir produsert. Og at Norge har bruk for elektrisk kraft. Selv om vi er skeptisk til store utbygginger, var det ikke stor innvendinger på denne, så vi ble med på det.
Men det er ikke individuell profitt som er målet, slår hun fast:
– At bygda kan dra nytta av dette er det viktigste. Vi håper at slike småkraftverk kan gi inntekt til bygdene. Betyr dette at bygdene får kapital tilbake? Det er vesentlig, sier hun.
Småkraft AS opplyser til Romsdals Budstikke at drifta av småkraftverkene ikke skal endres nevneverdig.
Vi får håpe de har rett i det. Vi har hatt inntrykk av at de har hatt fornuftige tanker tidligere. Vi får håpe de kan fortsette med det.
Ordfører ikke informert
Ordfører i Nesset, Rolf Jonas Hurlen, var ikke informert om overtakelsen da Rbnett snakka med han torsdag 30. desember. Han ville derfor ikke kommentere saken.