Uten­lands­ke aktører slår knock­out på det nors­ke mar­ke­det, og sik­rer seg små vann­kraft­verk over hele lan­det. Flere av dem lig­ger i Roms­da­len.

Innen 2020 har «Små­kraft AS» en mål­set­ting om å byg­ge ut vann­kraft­verk med pro­duk­sjons­ka­pa­si­tet på 1,5 TWh – til­sva­ren­de ett års ener­gi­for­bruk for 750.000 nors­ke hus­stan­der. Pla­ne­ne re­pre­sen­te­rer iføl­ge sel­ska­pet nor­ges­his­to­ri­ens stør­ste sat­sing på små vann­kraft­verk.

Men fra nytt­år har be­drif­ten ikke len­ger nors­ke ei­e­re. Med så godt som fra­væ­ren­de in­ter­es­se for små­kraft­verk i det nors­ke mar­ke­det, var det fritt fram for det tys­ke in­ves­te­rings­fon­det Aqui­la Ca­pi­tal å sik­re seg samt­li­ge ak­sjer i sel­ska­pet. Opp­kjø­pet ble først kjent i no­vem­ber 2015.

– Vi opp­le­ver at uten­lands­ke in­ter­es­sen­ter er vel­dig til ste­de, mens nors­ke ak­tø­rer har meldt seg helt ut. Hvor­for in­ves­te­rin­ger i nors­ke små­kraft­verk er så in­ter­es­sant for ut­len­din­ger, men ikke for nors­ke ak­tø­rer kan jeg ikke sva­re på, sier mar­keds­di­rek­tør i «Små­kraft AS», Arn­ulf Røkke.

Stor ak­tør

Fra før har in­ves­te­rings­fon­det fullt ei­er­skap i «Norsk Grønnkraft AS», noe som be­tyr at 33 små­kraft­verk for­delt over hele lan­det er un­der de­res kon­troll. Over­ta­kel­sen av «Små­kraft AS» øker de­res por­te­føl­je med over 50 kraft­verk i drift el­ler un­der plan­leg­ging.

– Trans­ak­sjo­nen un­der­stre­ker Aqui­la Capitals ryk­te som en le­den­de fi­nan­si­ell in­ves­tor i for­ny­bar ener­gi, og støt­ter opp un­der vår po­si­sjon som en le­den­de eier og ope­ra­tør av vann­kraft­verk, skrev ad­mi­nist­re­ren­de di­rek­tør i Aqui­la Ca­pi­tal, Ro­man Rosslenbroich da opp­kjø­pet ble kjent.

To­talt har Aqui­la Ca­pi­tal om­trent to mil­li­ar­der euro, til­sva­ren­de nes­ten 20 mil­li­ar­der nors­ke kro­ner, in­ves­tert i for­ny­bar ener­gi ver­den over.

Blant kraft­ver­ke­ne i Møre og Roms­dal som får tys­ke ei­er­skap fra og med 1. ja­nu­ar, er Dokkelva kraft­verk (18,6 GWh/år) og Kanndalen kraft­verk (23 GWh/år) i Er­es­fjord, samt Usma kraft­verk (17,1 GWh/år) og Ljøåsa kraft­verk (7 GWh/år) i Sunn­dal. «Små­kraft AS» har også sik­ret seg kon­se­sjon for Skor­ge­el­va kraft­verk i Nes­set (18 GWh/år). Også fle­re kraft­verk i Volda på Sunn­mø­re inn­går i por­te­føl­jen.

– Opp­kjø­pet vil ikke føre til an­net enn at det er and­re ei­e­re som høs­ter en even­tu­ell for­tje­nes­te. Kraft­ver­ket og ener­gi­en som pro­du­se­res vil bru­kes på sam­me måte, me­ner Røkke.

Kartet viser samtlige prosjekt i Småkraft AS, som nå får nye eiere.  Klikk for mer info om hvert enkelt anlegg.

«Ar­ve­søl­vet»

Li­ke­vel er man­ge uro­li­ge. I til­legg til tys­ker­ne har bri­tis­ke ak­tø­rer meldt sin an­komst i det skan­di­na­vis­ke ener­gi­mar­ke­det, og in­ves­te­rer tungt i små kraft­verk over hele lan­det. Med Statnetts og Na­tio­nal Grids sam­ar­beids­av­ta­le i bak­ho­det, som in­ne­bæ­rer byg­ging av ver­dens leng­ste un­der­sjø­is­ke strøm­ka­bel (730 ki­lo­me­ter, med en ka­pa­si­tet på 1.400 MW) mel­lom Norge og Stor­bri­tan­nia, samt en strøm­ka­bel til Tysk­land, stil­ler ut­byg­ge­re spørs­måls­tegn ved om «det nors­ke ar­ve­søl­vet» går på bil­lig­salg til ut­lan­det. Slik er det ikke, me­ner Røkke.

– Det­te er et ar­gu­ment vi har hørt mye. Men dis­se kraft­ver­ke­ne og fal­le­ne har vært i pri­vat eie hele tida, også før det tys­ke in­ves­te­rings­fon­det kom inn i bil­det, pre­si­se­rer han.

Ver­di­ska­ping

Iføl­ge norsk lov kan pri­va­te in­ves­to­rer eie opp­til én tre­del av norsk vann­kraft. Kraft­verk i pri­vat eie må ha en ef­fekt mind­re enn 10 MW. I til­legg er det grunn­ei­e­re som har fall­ret­ten, alt­så ret­ten til fal­let som be­nyt­tes for å ska­pe ener­gi i kraft­verk. Iføl­ge heim­falls­ret­ten (inn­ført i 1909), «lei­es» den­ne ut fram­for å sel­ges. Det be­tyr at fall­ret­ten og kraft­ver­ket kan til­ba­ke­fø­res ve­der­lags­fritt til grunn­ei­er et­ter endt kon­se­sjons­tid, ty­pisk en 40-års­pe­ri­ode.

Lov­ver­ket gag­ner Norge, sjøl med uten­landsk ak­sje­ma­jo­ri­tet i kraft­ver­ke­ne, sier pro­fes­sor ved Institutt for in­du­stri­ell øko­no­mi og tek­no­lo­gi­le­del­se ved NTNU, Stein-Erik Fle­ten.

– Nors­ke ak­tø­rer ser lave strøm­pri­ser og li­ten sjan­se for av­kast­ning. Uten­lands­ke in­ves­to­rer ser Norge, grønn ener­gi – det stør­re bil­det, for­tel­ler han.

– Det er for­skjel­li­ge ren­te­be­tin­gel­ser i for­skjel­li­ge land, som også med­vir­ker til stor in­ter­es­se fra ut­lan­det, og lav in­ter­es­se in­nen­lands. Men det er i stor grad grunn­ei­er­ne som tje­ner på sli­ke av­ta­ler. Så er det sta­ten, gjen­nom fyl­kes­kom­mu­ner og kom­mu­ner, samt en­tre­pre­nø­ren som kan tje­ne pen­ger på sli­ke kraft­verk. Ver­di­skap­nin­gen blir i Norge, uav­hen­gig av eier.

Feil­slått in­ves­te­ring?

Så godt som all ener­gi­for­bruk i Norge stam­mer fra for­ny­ba­re kil­der, i ho­ved­sak vann­kraft, og fort­satt har lan­det et over­skudd av både ener­gi og na­tur­res­sur­ser som kan bru­kes til å ska­pe for­ny­bar ener­gi. Dis­se for­ut­set­nin­ge­ne var sen­tra­le da det ble be­stemt å byg­ge strøm­kab­ler fra Norge til Eu­ro­pa – eks­port av norsk, grønn ener­gi skul­le bi­dra til «be­ty­de­lig ver­di­skap­ning,» slo Olje- og ener­gi­mi­nis­ter Tord Lien fast.

Tross stor­inn­rykk av uten­lands­ke in­ves­to­rer i små vann­kraft­verk, er Fle­ten er mer pes­si­mis­tisk.

– I Tysk­land er ener­gi­pri­se­ne lave, og de har mye vind­kraft. I Eng­land er pri­se­ne for så vidt høye, men også de har man­ge pro­sjekt på gang for å pro­du­se­re egen ener­gi. Jeg tror kab­le­ne vil bli be­nyt­tet mind­re enn an­tatt.

– Med tan­ke på eks­port må nors­ke kraft­verk even­tu­elt kun­ne bi­dra med re­gu­ler­ba­re ma­ga­sin, ikke hele tida, men når Eu­ro­pa tren­ger det, sier han.

Oluf Ul­seth, adm.dir. i Energi Norge had­de en an­nen opp­fat­ning da av­ta­len ble un­der­skre­vet:

– Stor­bri­tan­nia er i ferd med å byg­ge ut enor­me meng­der ure­gu­ler­bar vind­kraft, mens Norge har flek­si­bel vann­kraft og et øken­de kraft­over­skudd. Den nye ka­be­len gjør at vi kan eks­por­te­re når det ikke blå­ser på bri­tisk side, og im­por­te­re når bri­te­ne har over­skudd av ri­me­lig vind­kraft. Det­te vil bi­dra til bed­re ut­nyt­tel­se av de for­ny­ba­re kraft­res­sur­se­ne både i Norge og Stor­bri­tan­nia, økt for­sy­nings­sik­ker­het og jev­ne­re pri­ser for strøm­kun­de­ne, in­sis­ter­te han.

Skeptiske grunneiere

Innehaverne av områdene med småkraftverk som nå tas over av Aquila Capital er usikre på hva nye eiere vil ha å si for den videre drifta.

– Vi er forundra over at et selskap som har såpass statlig innflytelse lar seg selge til utlandet. Vi blir ikke akkurat beroliget av det, sier Kirsti Fagerslett, en av grunneiere ved Dokkelva.

– Men vi har blitt fortalt at avtalen vi inngikk fortsatt gjelder.

Fagerslett forteller at kraftverk-prosjektet så langt ikke har resultert i overskudd. I vår ble hun og de andre grunneierne informert om forhandlingene.

– Men salget gikk fortere enn vi hadde regnet med. Det er umulig å si hva et slikt oppkjøp medfører, så vi er litt bekymret. Vi må bare vente og se hvilke konsekvenser dette har.

– Det vi vet er at regnet faller ned, og at strømmen blir produsert. Og at Norge har bruk for elektrisk kraft. Selv om vi er skeptisk til store utbygginger, var det ikke stor innvendinger på denne, så vi ble med på det.

Men det er ikke individuell profitt som er målet, slår hun fast:

– At bygda kan dra nytta av dette er det viktigste. Vi håper at slike småkraftverk kan gi inntekt til bygdene. Betyr dette at bygdene får kapital tilbake? Det er vesentlig, sier hun.

Småkraft AS opplyser til Romsdals Budstikke at drifta av småkraftverkene ikke skal endres nevneverdig.

Vi får håpe de har rett i det. Vi har hatt inntrykk av at de har hatt fornuftige tanker tidligere. Vi får håpe de kan fortsette med det.

Ordfører ikke informert

Ordfører i Nesset, Rolf Jonas Hurlen, var ikke informert om overtakelsen da Rbnett snakka med han torsdag 30. desember. Han ville derfor ikke kommentere saken.