Protester i Libanon på ettårsdagen for eksplosjonen

Tusener av libanesere demonstrerte onsdag for å kreve at de ansvarlige for den katastrofale eksplosjonen i Beiruts havn blir straffeforfulgt.

Politifolk holdt blomster for å markere ettårsdagen for havneeksplosjonen i Beirut onsdag. Foto: Hussein Malla, AP / NTB 

Libanesere på en balkong under et stort banner med teksten «Gisler for en morderisk stat». Folk er rasende på den politiske og økonomiske eliten som de anklager for å unndra seg ansvaret for den massive eksplosjonen i fjor. Foto: Hussein Malla / AP / NTB 

En gigantisk hammer med ordene «Handling for rettferdighet» foran en av de store kornsiloene som ble ødelagt i den enorme eksplosjonen i Beirut i fjor. Foto: Hussein Malla / AP / NTB 

Tracy Naggear, i midten, som mistet sin tre år gamle datter, og andre pårørende holder opp rødstengte hender i protest foran boligen til Libanons fungerende innenriksminister Mohamed Fehmi. Foto: Bilal Hussein / AP / NTB 

Den store siloen med Libanons kornreserver som ble ødelagt i eksplosjonen i Beirut i fjor, rett ved siden av krateret etter lagerbygget som gikk i lufta med hundrevis av tonn med ammoniumnitrat. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB 

Utenriks

Eksplosjonen i en lagerbygning i havna i Libanons hovedstad krevde 214 menneskeliv, skadet ytterligere 6.000 og la store områder i grus 4. august i fjor. Tusener av boliger ble smadret, og skoler og sykehus fikk store skader.

Onsdag holdt etterlatte en minneseremoni ved åstedet for eksplosjonen, som fortsatt ligger i ruiner, og en rekke andre seremonier og bønnestunder ble også holdt.

Utover kvelden ble det avholdt demonstrasjoner ved Libanons nasjonalforsamling. Mange hadde med seg plakater med krav om ansvarliggjøring.

Køller og tåregass

Medlemmer av nasjonalforsamlingen og resten av den politiske eliten i landet har blitt anklaget for å hindre etterforskningen av eksplosjonen.

Politiet brukte køller og tåregass mot steinkastende demonstranter. Ifølge Røde Kors ble over 50 personer såret og rundt ti er sendt til sykehus.

I en uttalelse sa politiet at de på lovlig vis ville svare på angrep fra ikke-fredelige demonstranter.

Husker frykten

Banker, forretninger, departementer og til og med vaksinasjonssentre var stengt onsdag for å markere ettårsdagen.

Tirsdag kveld var Mervat Bakkour til stede ved en lysmarkering for de døde i et nabolag som ble rasert i eksplosjonen. Hun husker godt frykten hun følte 4. august i fjor.

– Jeg kan ennå ikke tro at så mange liv gikk tapt, sier hun.

Foraktet elite

Eksplosjonen bare forsterket den politiske spenningen i landet og den dype forakten for en politisk elite som beskyldes for inkompetanse og korrupsjon, og som skjuler seg bak immunitet for å unngå gransking.

Jeffry Chartouri, som jobbet i den smadrede kornsiloen i havna, er fortsatt rasende etter at sju av kollegaene hans mistet livet i eksplosjonen.

Hvordan kunne de ansvarlige i årevis ha latt være å varsle dem om at tonnevis av eksplosjonsfarlige materialer var lagret rett ved kontoret deres, spør han og krever at alle, fra øverst til nederst, stilles til ansvar.

Dyp krise

Libanon er i dyp økonomisk og politisk krise, som blant annet har ført til at landet har vært uten fungerende regjering i ett års tid.

Da eksplosjonen rammet Beirut, hadde den økonomiske krisen allerede vart en godt stund. Et bankerott banksystem gjorde at folk ikke fikk tilgang til sparepengene sine, og valutaen stupte.

Hyperinflasjon og mat- og medisinmangel har ført til at halve befolkningen nå lever under fattigdomsgrensa, mens koronapandemien har fått helsevesenet til å knele.

Alt dette i et land der hovedstaden Beirut tidligere ble kalt Midtøstens Paris. Verdensbanken kaller det økonomiske fallet det verste og bratteste i verden på 150 år.

Livsfarlig lagring

Eksplosjonen i august i fjor var en av de kraftigste ikke-kjernefysiske eksplosjonene i verden noensinne. Katastrofen kunne høres og føles på Kypros, 200 kilometer unna.

Ikke lenge etter kom det for en dag at de 2.750 tonnene med eksplosjonsfarlig ammoniumnitrat hadde vært skjødesløst lagret i havna siden 2014, side om side med svært brannfarlige materialer.

En rekke høytstående tjenestemenn og politikere kjente til risikoen, men gjorde ingenting for å beskytte befolkningen, ifølge en rapport fra Human Rights Watch

Ett år senere har granskingen gått i stå, og det er ennå ikke klart hvem som ga ordre om at lasten skulle lagres, og hvorfor gjentatte beskjeder og varsler om risikoen ble ignorert.

Kriminell tjenesteforsømmelse

Rapporten til Human Rights Watch dokumenterer hvem som kjente til faren, helt opp til president Michel Aoun, daværende statsminister Hassan Diab og sjefer i tollvesenet, hæren og sikkerhetsstyrkene.

Human Rights Watch kaller tjenesteforsømmelsene kriminelle og grove brudd på menneskerettighetene og krever internasjonal gransking, mens Amnesty International anklager myndighetene for «skamløs hindring av granskingen».

Også HRW anklager libanesiske embetsfolk for å sabotere granskingen, og sier at problemer som immunitet og mangler i granskingsprosedyrene gjør det umulig å oppklare saken.





(©NTB)