Kongsberg-drapene: Styrket teori om at bakgrunnen er sykdom

Politiet sier den sterkeste hypotesen om drapssiktede Espen Andersen Bråthens motiv, er at bakgrunnen var sykdom.

Politiinspektør Per Thomas Omholt under en pressekonferanse om utviklingen i drapssaken på Kongsberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB 

Politiet fortsetter arbeidet i Kongsberg etter at en mann drepte fem personer onsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB 

Innenriks

Politiinspektør Per Thomas Omholt fremholder at politiet etterforsker bredt innledningsvis.

– Vi jobber med masse hypoteser. De svekkes og styrkes underveis i etterforskningen. Vi skal finne ut hva som har skjedd, og hvorfor det har skjedd, sier han.

Han nevner sinne, hevn, impuls, jihad, sykdom eller provokasjon blant hypotesene politiet jobber med. Etterforskningen har styrket hypotesen om at bakgrunnen for Bråthens handlinger, er sykdom.

– Den sterkeste hypotesen for motiv er sykdom. Det vil derfor nå være sentralt å innhente informasjon om siktedes fortid, sier Omholt.

Han legger imidlertid til at politiet fortsatt er åpne for at andre hypoteser kan styrkes.

Fem personer ble drept, tre skadd og en rekke andre personer ble skutt etter med pil og bue. Bråthen skal ha gått inn i private hjem og drept personer som bodde der.

– Alt tyder på at også disse ofrene var tilfeldige personer som drept, sier Omholt til NTB.

Ikke impulshandling

Selv om ofrene var tilfeldig valgt, mener politiet likevel at Bråthen hadde planlagt angrepene, i alle fall til en viss grad. Tidligere har politiet uttalt at de ikke mente handlingene framsto planlagt.

– Hypotesen som er styrket hittil i etterforskningen, er at han har tenkt disse tankene han har utført, på forhånd, men ikke lenge. Dette er en hypotese som er styrket, men ikke fasiten ennå, sier Omholt.

Han sier Bråthen har erkjent de faktiske forhold, men at han ikke har erkjent straffskyld.

– Det går mer på det subjektive i forhold til helse, å undersøke om han er tilregnelig, sier Omholt.

Ikke egnet for nye avhør

Bråthen ble fredag varetektsfengslet i fire uker, og befinner seg nå på en lukket helseinstitusjon istedenfor varetekt i fengsel.

Han vil nå bli underlagt fullstendig judisiell observasjon for å avklare om han var tilregnelig eller ikke på handlingstidspunktet.

Helsetilstanden hans har forverret seg etter pågripelsen, og Omholt sier det ikke er planlagt nye avhør av siktede per nå.

– Siden pågripelsen har vi har avhørt ham, og så har helsevesenet fortløpende vurdert helsetilstanden hans. Den er for så vidt blitt verre og ført til at han ikke kan avhøres videre. Nå skal sakkyndige konkludere om hans tilstand i tiden forut for og under hendelsene, og i tiden etter hendelsene, sier Omholt til NTB.

Siktedes forsvarer Fredrik Neumann sa fredag til NTB at han ikke hadde noen kommentar til verken fengslingen eller at klienten nå er overlatt til helsevesenet.

Flere fornærmede

Det var onsdag kveld at politiet fikk melding om at en mann skjøt mot personer med pil og bue på en Coop Extra-butikk på Vestsiden på Kongsberg. Siktede ble pågrepet klokken 18:47.

Han er siktet for drap på fem personer, men i tillegg vet politiet at han har skadd tre personer fysisk. I tillegg er det mange som er fornærmet, da han skjøt mot dem med pil og bue.

– Siktelsen omfatter ikke disse forholdene ennå, men den vil etter hvert bli utvidet til å gjelde alle de fornærmede. Vi må først få oversikt, sier Omholt.

Politiet har avhørt over 50 vitner hittil, og jobber fortsatt med vitneavhør i saken. Politiet sier også at det er brukt to andre våpen i saken i tillegg til pil og bue, men vil ikke si hvilke fordi de ikke vil at vitnene skal påvirkes.

– Vi ønsker at vitnene skal forklare til oss hva de så, og ikke hva de leste i avisen eller så på TV, sier Omholt.

Foreløpig ikke terrorsiktet

Han sier siktelsen mot Bråthen så langt ikke gjelder terror. PST har tidligere uttalt at angrepet framstår som en terrorhandling.

– Dette er spørsmål som vi vurderer fortløpende. Den videre etterforskningen vil vise om terrorparagrafen kommer til anvendelse i denne saken, sier Omholt.

Politiinspektøren viser til at straffelovens definisjon av om en straffbar handling er gjort med terrorhensikt blant annet inkluderer å skape alvorlig frykt i en befolkning.