LESERINNLEGG

Forakt for manipulerende fagfolk og politikere

"Nordmøre er fornøyd med foretaksmodellen så lenge man mener å ha viktige støttespillere innenfor systemet".

Terje Sundsbø. 

Leserinnlegg

Dagfinn Ripnes, Kristiansund, har i Romsdals Budstikke 19.06 et tilsvar til meg med tittel «En skammelig forakt for kompetente fagfolk». Han setter standarden helt fra start, og påstår jeg lukker øynene og skyter fra hofta.


LESERINNLEGG

- En skammelig forakt for kompetente fagfolk

Dagfinn Ripnes svarer Terje Sundsbø.

 

Jeg takker for et godt tilsvar, og det er ikke ironisk ment. Godt for meg, da han har lagt til rette for et svar.  Jeg skal forhåpentligvis forsøke en litt mer saklig tilnærming. Før jeg fortsetter vil jeg gi alle, inkludert Ripnes, en mulighet til å kontrollere noen av mine «påstander» ved å lese dokumentet «Bakgrunn og mandat for Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal».


LESERBREV:

- Ripnes manipulerer

"Hjelset når flest akuttpasienter, og når de raskest. Derfor vil Hjelset redde flest liv"

 

Astrid Eidsvik har etter sin avgang i intervju med Sunnmørsposten vedgått at hun har «nullstilt» tomtealternativene. Jeg mener hun her langt på veg innrømmer at hun har foretatt en ensidig nivellering av alternativet lengst unna Ålesund. I samme avis har hun også uttrykt at man på Sunnmøre bør være bekymret for at lokaliseringen ble så nær Ålesund. Jeg mener dette bekrefter hennes agenda om en lokalisering lengst unna Ålesund.

Les flere meninger her!

Ripnes mener tydeligvis at å påpeke dette er en skammelig forakt for den kompetente stab av fagfolk som utførte arbeidet. Han mener fagfolkene landet på Storbakken. Dessverre angir han ingen referanser til hvor en kan finne denne konklusjonen. Av alle de faglige analyser som er utført av eksterne konsulenter på oppdrag av Helseforetaket, er det, meg bekjent, ingen som har konkludert i favør Storbakken. Alle peker derimot på Hjelset som beste lokalisering.

Om det er Eidsvik sin Idefaserapport han sikter til, så er det der listet opp følgende fortrinn for Storbakken:

  • Nærmest det geografiske midtpunktet mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital.
  • En lokalisering bynært Kristiansund har fordeler knytte til at færre får svært lang reisevei til sjukehus.
  • Kristiansund har ei sterk offshorenæring som er attraktiv, og byen har hatt ei positiv utvikling de siste årene.

Nærhet til geografisk midtpunkt er irrelevant. Det er svært diskutabelt at færre får lang reisevei ved Storbakken, ettersom pasientgrupper som sokner mot Innlandet sykehus på Lillehammer er ignorert. Offshorenæringen er dessverre svært konjunkturutsatt og bare delvis relevant i forhold til rekruttering, der næringslivet omkring Molde er både større, mer variert og mindre konjunkturfølsomt.

Ripnes hevder jeg vaser omkring i Mjøsregionen for å forsvare reisetider til Hjelset, og vil heller ikke ha sammenligninger med reisetidene i Finnmark. Det kan være på sin plass å minne om hvordan Idefaserapporten manipulerte reisetider, ved å benytte et lavere pasientgrunnlag for Storbakken enn Hjelset, og på den måten presentere høyere prosentverdier for alternativet lengst unna Ålesund. Det gir da ingen mening å sammenligne disse verdiene, men Eidsvik gjorde det likevel. Fagfolk som manipulerer er ikke særlig aktverdige.

Et annet slikt eksempel er de tilgjengelighetsanalysene som HMR bestilte sommeren 2014. Der ble pasientgrunnlaget forhåndsbestemt til å være uavhengig av lokaliseringen. Dette resulterte i likt pasientgrunnlag og meningsløse reisetider. Likevel var dette grunnlaget for alle høringene som ulike instanser ga tilbake til HMR. Etter protester ble nye analyser utført, men de ble først klare lenge etter at informasjonsmøtene var avholdt senere på høsten.

Ripnes vil at jeg skal holde meg til fylket, og til utredningens mandat. Han er muligens ikke klar over at helseminister Strøm-Erichsen i sin tid slo sammen helseforetakene i fylket med begrunnelsen at det var behov for et mer helhetlig syn i helsesektoren. Han synes også å ignorere at utredningene til slutt skal tjene som beslutningsgrunnlag for helseministeren. Da er det kanskje mer opportunt for Ripnes å fokusere på pasientene fra Smøla, og ignorere de i grenselandet til nærmeste alternative sykehus i østlig retning. Så nærsynt kan imidlertid ikke en helseminister tillate seg å være, selv om Ripnes mener dette ligger utenfor mandatet.

Ripnes mener videre at et clustersykehus også ligger utenfor mandatet. Også der tar han feil:

«Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket – og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid.»

Clustersykehus handler om samarbeid mellom sykehus. Eidsvik skapte mye støy omkring begrepet da hun hevdet dette ble kastet inn i debatten helt på tampen, og at hun ikke forsto betydningen. Det er lite trolig, organisasjonsvitenskap er tross alt hennes fagfelt, og der er begrepet mye brukt. Hennes agenda var nok å unngå at sykehuset i Ålesund måtte samarbeide med det nye sykehuset, men da holdt hun seg ikke til retningslinjene i foretaksprotokollen. Ripnes sin tolkning av mandatet: «Finn den beste plassering for et nytt fellessykehus i Nordmøre og Romsdal.» er nok alt for snever.

Les flere meninger her!

Ripnes mener jeg beskylder han for dobbeltmoral i hans syn på foretaksmodellen fordi han heiet på opprettelsen av helse Møre og Romsdal. Der har han nok misforstått meg (eller kanskje har jeg forklart meg dårlig). Det jeg mente å kritisere var at man på Nordmøre var svært fornøyd, spesielt med prosessen, helt fram til Eidsvik trakk seg. Dette indikerer at man frem til da ikke var prinsipielle motstandere av foretaksmodellen, men at motstanden ble utløst av Eidsviks avgang, da man mistet sin store støttespiller. Det tyder på at man er fornøyd med foretaksmodellen så lenge man mener å ha viktige støttespillere innenfor systemet.

Ripnes har også et langt avsnitt der han forklarer Lundteigens beskrivelse av strategien å satse alt på ett kort og gå for fellessykehus, var et spill på høyt nivå. Ripnes mener funksjonsdelingsprosessen der avdelinger i Kristiansund var foreslått flyttet, hadde samme utfall som å tape spillet om et fellessykehus. Innsatsen var derfor den samme, og valget var enkelt. Dette er krisemaksimering av verste sort, Ripnes sidestiller tap av funksjoner med tap av hele sykehuset.

Offentlige arbeidsplasser er ikke et legitimt moment ved lokalisering av et sykehus for de syke, selv om Ripnes mener arbeidsplasser for de friske bør ha avgjørende betydning. Sykehuslokalisering er vel det minst egnede virkemiddel i fordeling av statlige arbeidsplasser. Å velge Storbakken, når alle faglige utredninger konkluderer med at Hjelset er beste lokalisering, kan på ingen måte forsvares med at man i Kristiansund ønsker flere offentlige arbeidsplasser.

Ripnes avslutter med igjen å karakterisere prosessen som skammelig, uten noen form for konkretisering. Jeg skal gjøre et lite forsøk på å liste opp noen punkter han sikkert ikke ville ha nevnt:

  • Ordfører Øyens stille diplomati på bakrommet som ifølge ham selv ikke tåler dagens lys.
  • Statssekretær Ingebrigtsens famøse krav om flytting av Molde nye sykehus nær Kristiansund.
  • Strøm-Erichsens utskifting av hele styret i HMN og nytt HMR med ny direktør.
  • Eidsviks konsekvente ensidige manipulerte presentasjoner av faglige analyser.
  • Ordfører Øyens hemmelighold av korrespondanse.

Isteden vil han kanskje nevne:

  • Raskt påfølgende styremøter, uten å fortelle at dette konsekvent ble benyttet også av Eidsvik,
  • Utskifting av to direktører og en styreleder, uten å forklare at to av disse tre gikk frivillig og at bare én hadde stemmerett i styrene.

Han ville kanskje også glemme å nevne at lukkede styremøter heller ikke var uvanlig under Strøm-Erichsen.