LESERINNLEGG

Investeringer i fellessjukehus på fem milliarder kroner gir dårligere sjukehustjenester til innbyggerne i fylket

Bjarne Jensen, Professor emeritus offentlig økonomi.  Foto: Bjørn Brunvoll

Leserinnlegg

I et oppslag om Kommunekonsults utredning «Er det best samfunnsøkonomisk med Fellessykehus på Hjelset i Molde eller er det bedre å beholde sykehus både i Molde og Kristiansund» er RB opptatt av at personer som er medlemmer i Bunadsgeriljaen, har deltatt i arbeidet med utredningen. Oppdragsgiver er Bunadsgeriljaen, og det står klart både på omslagssidene og i forordene hvem som har bidratt i utredningen.

Bunadsgeriljaen arbeider for en best og tryggest mulig fødselsomsorg i Norge. De besitter og har utviklet en genuin kompetanse og faktagrunnlag om utvikling i vår fødselomsorg. Det har vi benyttet oss av i rapporten. Nettopp fordi representanter fra Bunadsgeriljaen har deltatt i arbeidet med å gå gjernnom og samle inn fakta, har vi hatt mulighet til å besvare spørsmålet omkring fødselsomsorgen på en bedre og langt grundigere måte Det har de forøvrig gjort i kontakt med noen av våre fremste forskere på fødselsomsorg. For å sikre det høye faglige nivå er fødekapitelet også skrevet sammen med en dyktig samfunnsøkonom.

Rapporten har væt et krevende arbeid. Det foreligger et omfattende utredningsarbeid jf rapportens referanseliste. Riktig faktagrunnlag har vært både Kommunekonsults og Bunadsgeriljaens viktigste forkus. Faktaene i rapporten dokumenter entydig at å beholde sykehus både i Molde og Kristiansunmd kommer klart bedre ut enn Fellessykehus på Hjelset med distriksmedisinsk senter i Kristiansund. Les rapporten og døm selv. Du finner den på Bunadsgeriljaens nettside Bunadsgeriljaen.no.

Oppsummert er konklusjonene følgende:

Økonomisk kommer Fellessykehus vesentlig dårligere ut enn enn å beholde to sykehus. Fellessykehuset kan gi noen driftsmessige innsparinger. Helse Møre og Romsdal har anslått at en kan spare ca 100 millioner kroner per år ved å fjerne over 100 heltidsstillinger. Men investeringskostnadene blir langt høyere fordi fullt brukbare sykehuslokaler i Kristiansund må erstattes med nybygg. Gjennanskaffelse av sykehuslokalene i Kristiansund med nybygg på Hjelset har en kostnad i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner.

Videre blir transportkostnadene vesentlig større både for ansatte og pasienter. Inntektene blir lavere ved Fellessykehus enn ved å beholde to sykehus fordi en vil få større pasientflukt til St. Olavs og andre sykehus. Fjerning av mere enn 100 ansatte har også en kostnadssside som det ikke er tatt hensyn til.

I en samfunnsøkonomisk analyse må en også ta hensyn til andre samfunnsmessige virkninger som rekruttering av fagpersonale, tilgjengelighet for innbyggerne, miljø, samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten og sårbarhet ved overgang til ny struktur. På alle disse faktorene kommer sykehus både i Molde og Kristiansund tydelig bedre ut enn Fellessykehus på Hjelset.

De negative virkningene for næringsutvikling og arbidsplasser for Kristiansund og Nordmøre ved at ca 400 heltidsarbeidsplasser fjernes,herunder at dette er kompentanse- og kvinnearbeidsplasser, kompenseres ikke ved at arbeidsplassene flyttes til Molde.

Spørsmålet er så om en kan forvente at Fellessykehuset gir høyere kvalitet på sykehustjenestene, og at det kan forsvare alle disse negative virkninger. Svaret er klart nei. For det første er hverken sykehuset i Molde eller Kristiansund spesielt små sykehus. I Helsedepartementets registreringer er 20 av de 50 sykehusene vi har i Norge mindre enn sykehuset i Kristiansund, mens Molde er mediansykehuset. Begge sykehusene skårer godt på kvalitetsindikatorene for sykehustjenester.

Avgjørende for kvalitet på sykehustjenestene er nært samarbeid og arbeidsdeling mellom store og mere spesialiserte sykehus og de mellomstore og mindre sykehusene. Både for sykehuset i Kristiansund og Molde er samspillet og nettverk med sentralsykehuset i Ålesund og regionsykehuset Trondheim helt avgjørende for kvaliteten. Gjennomgående viser forskning at store sykehus ikke skårer bedre enn de mindre sykehusene på diagnoser som både store og små sykehus ivaretar. Og vi må ikke glemme at veksten i etterspørselen etter sykehustjenester kommer fra de eldre aldersgrupper.

Nettopp for dem er nærhet til lokalsykehusene viktig. Derfor er konklusjonen at en ikke kan forvente bedre kvalitet på sykehustjenestene enn det en også kan oppnå med to sykehus. Når vi vet at Helse Møre og Romsdal får dårligere økonomi om det nye sykehuset bygges som Fellessykehus og at Fellessykehuset planlegges med mindre kapasitet for døgnbehandling enn dagens sykehus, taler dette heller for dårligere enn bedre kvalitet.

Vi mener absolutt at Molde og Romsdal har behov nye og bedre sykehusbygg. Derfor er vår anbefaling at en i stedet for Fellessykehus på Hjelset bygger nytt sykehus for å erstatte sykehuset Molde og beholde sykehuset i Keistiansund med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Da ville en kunne gjennomføre investeringen til et lavere beløp, økonomien i Helse Møre og Romsdal vil bli noe bedre og det legger bedre til rette for at alle innbyggerne ville få bedre sykehustjenester.

Gunnar Gussgaard.

Dagligleder Kommunekonsult

Bjarne Jensen

Professor emeritus offentlig økonomi

------------------------------------------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal