LESERINNLEGG

Antikritikk

Leserinnlegg

Dette er svar på Ole Foss sin anmeldelse av «Romeo og Julie» på Teatret Vårt. Det er en antikritikk; mitt slakt av anmelderens slakt, og jeg vil behandle anmelderen med samme (manglende) respekt som han har behandlet teamet bak forestillinga.



En god kritikk er en kritikeren kan lese sammen med en av de som har laga forestillinga mens de spiser frokost sammen etter en one-night stand - uten at det blir dårlig stemning. En god kritikk er interessant å lese uansett hva anmelderen mener om det han anmelder. Fordi en god teaterkritiker kan masse om teater; han kan litt om teaterhistorie, han vet litt om det som går på andre teatre i landet, han har satt seg inn i prosjektet han skal anmelde - og han elsker teater! Jeg ser ingen av disse tingene i din anmeldelse.

Mange leser det du skriver. For mange er kritikken deres første møte med et verk - og for noen er den avgjørende for om de ser forestillingen i det hele tatt. Du har makt og den bør du forvalte med en viss respekt.

Teatret Vårt selv beskriver sin «Romeo og Julie» som «en maksimalistisk og helhjertet beskrivelse av hva denne sinnssyke kjærligheten er og har vært, til enhver tid. Shakespeares 400 år gamle tekst er bearbeidet inn i en ny, overraskende og spennende teaterform der alt kan skje.»

Sinnsyk, maksimalistisk - og «Til enhver tid...» Dette er ikke noen kronologisk fortelling om han og henne.

Jeg så (heller?) ikke alltid den konkrete sammenhengen mellom en tekstbit og den neste, og jeg så heller ikke den altoppslukende kjærligheten mellom de to dødsdømte, men jeg så mange andre ting. Jeg så ting jeg likte og ting jeg ikke likte. Og en god kritiker bruker begge deler, men han skiller smak fra observasjon og gir publikum en sjanse til å se for seg om forestillinga er en DE vil like.

Alle (voksne) jeg kjenner har en gang kjent på stor, altoppslukende, umulig, fantastisk og smertefull kjærlighet. Flere ganger i løpet av stykket ble jeg minnet på situasjoner fra eget liv, og i de øyeblikkene følte jeg at stykket også handlet om meg.

Det er nok uvant for mange å komme så tett på skuespillerne og forestillingen som vi gjør i denne oppsetningen. Vi blir snakket direkte med og ofte er det meningen vi skal svare. Vi flytter oss og blir flyttet på og vi er en del av handlingen og av situasjonene skuespillerne lager.

Stykket plasserer publikum mitt i handlingen, skuespillerne er seg selv, og de er skuespillere, akkurat som publikum, er på samme tid med og ikke med. Og Shakespeare er der fra begynnelse til slutt. Han dukker opp mitt mellom annen tekst, og både handling og tekstbiter er flyttet om på, men alle kjenner jo denne historien! Mange er nok skuffet over at de ikke fikk se historien slik de kjenner den. Jeg mener disse like gjerne kunne gått på biblioteket og lest stykket der. Slik er vi forskjellige, og igjen snakker jeg om smak. Unnskyld.

Hvordan man møter noe nytt og ukjent og om man liker eller ikke liker sånne møter får være opp til den som ser. Og ja, jeg så ting jeg mener ikke fungerte, det er ikke sikkert du og jeg er så uenige om vi hadde snakket ordentlig sammen, men om du hadde vært tydelig på hva som er din personlige mening og smak, og hva som er «fakta» hadde teksten din vært lettere å forstå og lettere å dra nytte av. Hadde du i tillegg tilført noen perspektiver som vi lesere kansje ikke har hatt tid til å tenke selv (derfor leser vi...) har du en leseverdig kritikk.

Jeg har spilt teater i ganske mange år, og jeg har vært på turne i hele landet med små og store kompanier. Jeg har møtt mange lokalavis-journalister og din kritikk bekrefter dessverre alt for godt oppfatningen om den uprofessionelle lokalavis-journalisten som ikke syns det er så nøye med fakta- eller sitatsjekk og andre greier de snobber seg opp med i byene. Men jeg er ikke på gjennomreise i Molde, jeg bor her. RB er «min avis» og da er det plutselig litt mer nøye om den forholder seg ordentlig til folk og til kulturlivet i byen eller ikke.

Så lite er Molde ikke, tross alt, og lokalavisa kan bedre enn denne anmeldelsen. Neste gang du skal anmelde teater håper jeg du vil skrive med dette bildet i bakhodet:

Det er søndag morgen og du våkner i en seng du ikke kjenner igjen. Ved siden av deg ligger en av skuespillerne. Litt beskjemmet, med hodepine og store blanke felt i hukommelsen står dere opp og går på kjøkkenet. Der ligger søndags-avisa med anmeldelsen din på kjøkkenbordet. Du leser høyt for skuespilleren. Så spiser dere en hyggelig frokost mens dere diskuterer livet, og teater selvfølgelig, før dere skiller lag og håper ingen så det du ikke kan huske har skjedd.

Tobias Avlund Heiberg
Molde

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal