LESERINNLEGG

Tøndergård-saken: «Foresatte til barn med store sammensatte vansker er de som kjenner barnet sitt best»

Leserinnlegg

Videregående opplæring og ønske om opplæringsarena for elever med spesiell behov:

Alle barn og unge har rett til skolegang, men utgangspunktet for læring og tradisjonell opplæring er ikke lik for alle.

Viser til de to første versene i Inger Hagerups vise, Våre små søsken.

«Vi har en liten søster, vi har en liten bror som er litt annerledes enn andre barn på jord. De kom til denne verden, det vanskelige sted med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med».

Jeg har jobbet som spesialpedagog og inspektør ved Tøndergård skole og ressurssenter i mange år. Jeg skriver innlegget som privatperson  og ikke som arbeidstaker.


Emilie (16) fikk også avslag om videregående utdanning på Tøndergård

– Hun trenger tryggheten

Veronica Sterten mener fylkeskommunen ikke har tatt hensyn til trygghetsbehovet til Emilie i søknadsprosessen.



– Uheldig at de føler det slik

Fylkesutdanningssjef Erik Brekken synes det er leit at elever og foresatte føler seg dårlig behandlet.




Jeg har vært kontaktlærer for elever med store sammensatte fysiske og psykiske utviklingshemminger.  Erfaringen min er at ting tar tid, lang tid.  Tid til å bli kjent, tid til å skape trygge og gode relasjoner, tid til å lese den enkeltes kroppsspråk, og tid til å gi tydelige svar og bygge "språk"

Når partene er trygg på hverandre, tolker hverandres "språk", og skolehverdagen er forutsigbar, da gir det rom for videre læring. Målet for alle er trygghet og deltakelse i eget liv.



Skal de omtalte eleven kunne være deltakere i eget liv, kreves det tilstedeværelse av kjente trygge bistandspersoner hele livet.

Når to av våre elevers foresatte, på vegne av sine barn har søkt  videregående opplæring ved Tøndergård skole og ressurssenter, har fått avslag, har klaget og fått avslag igjen, da kjenner jeg på oppgitthet på vegne av systemet.  Jeg kjenner barna og vet hvilke utfordringer foresatte og elevene har og hadde ønsket for deres del at de hadde blitt møtt med større forståelse. 

I avisinnlegg sier en av de foresatte at de frykter for at barnets språkkompetanse ikke blir ivaretatt, den andre foresatte mener at det ikke er tatt hensyn til elevens trygghetsbehov.  

Jeg tror at kompetanse på feltet også finnes på andre skoler, men å tilegne seg det enkelte barnets kommunikative  ferdigheter,  det tar tid.  Tid tar det også å tilpasse seg nye bistandspersoner og nye arenaer, i mellomtiden settes mye av læringen på vent.

Foresatte til barn med store sammensatte vansker er de som kjenner barnet sitt best og har vært og vil være barnets talsperson.  Sammen har de opplevde både gleder, samarbeid, motgang, frykt og motløshet.

Nå frykter de for hva et skifte av skoleplass vil innbære for sitt barn.

Nora Jørgensen

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal