Skolesaka i Fræna

Er de som roper høyest egentlig interessert i svarene fra Fræna AP?

Fræna: Varaordfører Jan-Arve Dyrnes (Ap) og ordfører Tove Henøen (Sp) under kommuenstyremøtet i Fræna torsdag. Til høyre rådmann Anders Skipenes. FOTO: VIDAR MYKLEBUST  Foto: VIDAR RYTHER MYKLEBUST

Leserinnlegg

Et flertall i kommunestyret i Fræna avgjorde skolestrukturen i møtet den 08.11.2018. Struktur stod på sakslisten. Det var utvilsomt en sak med mange vurderingsmomenter. Fræna AP har 6 av totalt 31 representanter i kommunestyret. Vi får inntrykk av at mange tillegger Arbeiderpartiet litt vel mye makt i forhold til antall representanter.


– På vegen hjem i går tenkte jeg på hvorfor jeg i det hele tatt gidder, sier Henøen dagen derpå

Åpen krangel om skjult agenda

De skulle diskutere funksjonsløsning for nye Haukås skole, men kommunestyremøtet i Fræna ble isteden en åpen krangel med påstander om trenering, dobbeltspill og skjulte agendaer. Ordfører Tove Henøen ble beskyldt for å snakke med to tunger.

 

I avstemmingen vedtok kommunestyret med 18 mot 13 stemmer at Tornes og Sylte skal være 1-4 skoler. For Tornes vil dette bli en endring fra dagens 1-7 skole, for Sylte vil det bli likt som før. Vedtaket  betyr også  at kommunestyret har vedtatt å bygge en ny sentrumsskole.

Mange spør hvorfor vi har stemt for denne strukturen:

I valgprogrammet vårt står det at vi skal ha trygge og gode skolebygg for alle barna i kommunen, vi kunne ikke sette oss i en situasjon der kommunens største barneskole stod sist i køen uten at vi hadde tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å gjennomføre ei utbygging. I tillegg er det slik at kommunens virksomhet er stor, ønskene og behovene er mange, ved siden av skole er pleie og omsorg den store posten i budsjettene.


Politikerne ville ikke høre på foreldreprotester

Tvang skolesaken ut av sakslista

Flertallet tvang ordføreren til å stryke skolesaken fra sakslista under kommunestyremøtet i Fræna torsdag. Det provoserte aksjonistene fra Tornes og Sylte/Malme. -Vi gleder oss til valget, var deres budskap til politikerne etter møtet.

 

Rådmann har foreløpig presentert et forventet resultat for 2018 på omkring kr 0,- Dette er før kapitalkostnader for skoleutbygging på Jendem, Haukås, Sylte, Brynhallen og Tornes har trått i kraft. Uansett løsning kommunestyret hadde valgt den 08.11.2018 vil kapitalkostnadene bli over 10 millioner pr år(ca tall). Rådmann har vært helt tydelig på at større investeringer må føre til reduksjon i driftsutgifter. Fræna kommune består ikke bare av kretsene Malmefjorden, Elnesvågen og Tornes - vårt ansvarsområde er heller ikke bare skole! Det har absolutt heller ingenting med sentralisering å gjøre, snarer tvert imot. Det handler om å forsøke å ikke tømme hele kommunekassen på et geografisk område og på en enkelt sektor! Vi som lokalpolitikere skal faktisk fordele godene. Det er ansvaret vårt!

Vårt eget valgprogram og det vi så som økonomisk nødvendig, ble avgjørende i vurderinga av oppfyllinga av samarbeidsavtalen vi har hatt med de andre partiene. I det programmet er trygg økonomistyring også en av de viktigste lovnadene vi har gitt velgerne. Vi må også ta inn over oss at kravet til investering har økt i løpet av tre år. Vi har sammen Venstre, som også var en del av samarbeidet, valgt å se på helheten av kommunen. Ansvaret som lokalpolitikere er litt mer enn å gjøre alle til lags, i alle fall når kassen sakte men sikkert vil tømmes. Gode prioriteringer som favner helheten er viktigere for oss enn de beste løsningene for noen. Vi respekterer selvfølgelig at andre ser fremtiden og løsningene annerledes. I et demokrati bestemmer derimot et flertall i de ulike sakene som debatteres. AP har ikke flertall i kommunestyret i Fræna alene.


 

Det er mange som uttaler seg i ulike media om kommunestyremøtet den 21.02.19. Saken som var oppe i det møtet handlet om «areal og funksjonsbehov» for den ny sentrumsskolen. Vi er helt enig i at det var en svært uryddig debatt. Det er også svært uheldig at så lite av debatten handlet om den faktiske saken på sakskartet. Det var kun en eneste representant som drøftet de ulike løsningene vi kunne valgt for den fremtidig kulturskole for eksempel. Vi er absolutt enig i at hverken kommunestyre som kollegium eller innbyggeren er tjent med at de politiske sakene går så langt utenfor tema. Det er ordstyrer sitt ansvar, og det er også hans/hennes ansvar å se til at det er ro og orden i salen. En helt grunnleggende faktor for samarbeid i kommunestyret må jo være at alle debatterer sakene som faktisk står på sakskartet. Det motsatte kan jo til og med føre til dårlige beslutninger på vegne av innbyggerne. Få saker har et fasitsvar og man behøver debatt i et levende demokrati der man debatterer for- og imot ulike momenter i en sak.  

Vi opplever at alle parti i kommunestyret ønsker en helhetlig utvikling og at alle politikere er glad for engasjement i ulike saker. Når kommunestyret har gjort et vedtak så er det ikke i tråd med gjeldene lovverk å gjøre krav på innbyggerinitiativ i etterkant. Hvordan skulle utviklingen i kommuner rundt om ha fungert om det skulle være slik? Kommunepolitikere må av og til ta avgjørelser mange er motstandere av, andre eksempler på dette kan være plassering av deponi eller vindmøller. Det er saker som ofte skaper stort engasjement. Kommunestyrene må tilslutt fatte en beslutning på de innspill og det faktagrunnlag enn har. I forkant av vedtaket om skolestruktur lå det en fagrapport og en full høringsrunde til grunn.


Rådmannen sier nei, men ordføreren støtter Tornes-foreldre

Rådmannen sier nei, men ordføreren støtter Tornes-foreldre

Rådmannen mener innbyggerne ikke kan kreve at saka blir behandlet på ny, men ordfører Tove Henøen (Sp) setter den likevel på sakskartet til torsdagens kommunestyremøte.

 

I nabokommunene vår Eide, som vi fra 01.01.2020 danner Hustadvika kommune med så viser foreløpig prognose et negativt driftsresultat på 12,5 millioner for 2018. Eide har også hatt en skolestrukturdebatt som har skapte stort engasjement. Vevang skole var en 1-7 skole med i overkant av 40 elever. Der var også frontene steile, der SP sammen med enkeltrepresentanter fra andre parti jobbet hardt for å bevare skolen. Vi kan vel ikke mene at flertallet i kommunestyret på Eide ønsker å ødelegge Vevang og nærmest rive det i stykker? Vi antar at flertallet i kommunestyret på Eide så at dette var nødvendig i en helhetsvurdering. I den vurderingen lå det helt sikkert økonom, hensynet til barna og samfunnsutvikling for å nevne noe. 

Vi er absolutt enig i at samarbeid er viktig i et kommunestyre, og det opplever vi at dette kommunestyret får til i mange saker. De fleste saker er enstemmige. I den mye omtalte saken om «areal og funksjonsbehov» så var det kun SP og SV som stemte annerledes enn flertallet. Ergo ganske bred enighet i denne saken i kommunestyret!

Et viktig fundament i et demokrati er at flertall i saker respekteres og at representantene debatterer saker som står på sakslisten - dersom disse tingene ikke er på plass blir det vel en selvmotsigelse å samtidig oppfordre til samarbeid?


Kommunestyregruppen Fræna Arbeiderparti

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook