LESERINNLEGG

Kutt i behandlingstilbud i Helse Møre og Romsdal vil kreve mye av kommunene

Siri Næs er foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Helse Møre og Romsdal  Foto: Privat

Leserinnlegg

Som en del av tiltakene i forbindelse med at Helse Møre og Romsdal nå skal spare 131 millioner skal Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling kuttes betydelig – stikk i strid med Den gylne regel som tilsier at det skal skje en vekst innenfor psykisk helsevern og rusbehandling.

Norsk psykologforening er svært bekymret for hvilke ringvirkninger kuttene i Helse Møre og Romsdal vil ha for kommunene.

I statsbudsjettet kan det leses at 12 mrd. er øremerket til Helse og omsorgstjenester i kommunene, til sammenligning med Spesialisthelsetjenestens budsjett som er på 160 mrd. Finansiering av Helsetjenester utover dette må prioriteres hard i forhold til andre viktige kommunale samfunnsoppdrag, som skole, oppvekst og trafikksikring.

Vi frykter at befolkningen i Møre og Romsdal ikke vil få et likeverdig behandlingstilbud.

Hvem skal prioriteres?

21.1.2019 skrev Norsk psykologforening i en kronikk i Dagsavisen at «Pasienter som tas raskere inn, innebærer altså at pasienter som ikke er ferdigbehandlet, må skrives tidligere ut. Et ensidig fokus på ventetider vil dermed gå på bekostning av behandlingstilbudet». Dette er særlig aktuelt i Helse Møre og Romsdal. Det er utenkelig at kutt av den størrelse som er foreslått ikke vil føre til redusert kvalitet i behandlingen. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling vil økte krav til kortere ventetider og raskere tilgang til utreding og behandling føre til at pasienter må avsluttes tidligere enn før.

Det vil bli økt behov for oppfølging i kommunene, fra pasienter som tidligere har fått hjelp i spesialisthelsetjenesten.

Kommunene vil måtte prioritere i sine helsetjenester.  I følge Blankholm-utvalgets anbefalinger i «NOU 2018:16 Det viktigste først» skal kommunene prioritere etter kost-nytte og alvorlighetskriterier, på lignende måte som i spesialisthelsetjenesten. Men kommunen skal prioritere mellom ulike tjeneste tilbud, i tillegg til å prioritere mellom ulike helsetjenester. Prioritering betyr å velge noe foran noe annet. Når vi snakker om helsetjenester betyr dette ofte å velge noen, foran noen andre.

Kommunens helsetjeneste inkluderer viktige oppgaver som tidlig innsats på helsestasjoner og i skoler og barnehager, i tillegg til å tilby behandling av ulike diagnoser. Også lavterskeltilbud, der formålet er at befolkningen skal komme til tidlig for å unngå forverring. Tidlig innsats og lavterskeltilbud kan hjelpe mange, koster mindre og kan hindre videre utvikling av sykdom. Innenfor psykisk helse kan det bli et barn som ikke trenger å vente for å få hjelp i Psykisk helsevern for barn og unge, BUP.

Dersom det blir større behov for kommunale tjenester vil dette innebære en strengere prioritering i kommunene. Vi frykter at dersom behandlingsoppgaver spesialisthelsetjenesten har nå blir skjøvet til kommunene vil det gå på bekostning av viktige lavterskeltilbud.

Vi må se helhetlig på helsetilbudet til befolkningen i Møre og Romsdal. Kuttene i Helse Møre og Romsdal får konsekvenser for det helhetlige helsetilbudet i fylket. Konsekvensene av å ikke klare å hjelpe mennesker med psykiske lidelser og rusvansker, tidlig nok og godt nok, er mange. Arbeidsledighet, fattigdom og redusert levetid er bare noen.

Siri Næs, Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Helse Møre og Romsdal

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook