LESERINNLEGG

Det finnes bedre løsninger enn Raudsand

Raudsand.  Foto: Øivind Leren

Leserinnlegg

Jon Strand og Tore Frogner og Bjørn Helge Klüver har kommenter midt innlegg om deponi i Raudsand og jeg tror det er viktig å se på noen grunnleggende prinsipper i håndteringen av farlig avfall inkludert radioaktivt avfall. Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann. Hvis avfallet ikke er i kontakt med vann som i Himdalen, så skjer det ingen spredning av farlige stoffer ut i naturen. Et lager under havnivået som det er planlagt i Raudsand vil føre grunnvann gjennom lageret og ut i fjorden. Mengden av dette vannet  kan reduseres ved tetning av fjellet. Men avfallet vil med tiden komme i kontakt med grunnvannet. Grunnvannet kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet , som igjen kan forandre den kjemiske sammensetningen på grunnvannet, løse opp metaller og danne gassfaser. Oppløste metaller vil da kunne bevege seg ut av lageret selv om vannstrømmen er liten, som i en elektrolytt.


LESERINNLEGG

Deponisaken: Misforståelser eller urealistiske planer?

– Jeg vil fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

 

Dette er velkjent kunnskap ved lagring av radioaktivt avfall som kan bevege seg i henhold til kjemien i vannet og metaller kan bevege seg fra områder med høye konsentrasjoner til områder med lave  konsentrasjoner utenfor lageret. Tilgangen av vann i avfallslageret kan også medføre kjemiske reaksjoner som kan skape gasser og/eller volumutvidelser. Det benyttes derfor i anleggene for radioaktivt avfall bentonitt som utvider seg i kontakt med vann og forhindrer gjennomstrømning av vann. I tillegg brukes det kobber eller titan kapslinger for å forhindre enhver kontakt med vann.

Det andre prinsipper er at avfallet bør være tilgjengelig for prosessering (resirkulering ) av metaller og farlige forbindelser når vi har teknologien for å gjøre dette. Utviklingen går fort innen dette området, og innen 20 til 50 år må vi ha løst resirkulerings teknologien for de vanligste avfallstypene. Vi bør ikke overlate store avfallsmengder til kommende generasjoner. Derfor bør anleggene være lett tilgjengelig slik at avfallet kan hentes ut når vi kan prosessere avfallet.


 

Disse to hovedprinsippene  lå til grunn Himdalen-anlegget og de ligger til grunn for et nytt anlegg for deponering av høyaktivt avfall fra Halden- og Kjeller-reaktorene. I Himdalen blir alt vann ledet utenom avfallet og avfallet ligger tørt. Tunnelen inn til lageret har fall mot utgangen og vannet analyseres kontinuerlig for avdekke problemer.

Ferskvann som strømmer opp på bunnen av fjorder og områder nært land er godt kjent. Det skyldes et hydrostatisk trykk på grunn av topografien og nedbøren i landområdet. Betydningen av det hydrostatiske trykket har vært utredet både i Sverige og i Finland, men på grunn av et veldig flatt landområde nær den Botniske Viken så er hydrostatiske trykket lavt i motsetning til topografien i Raudsand. Områdene i Sverige og Finland har også lav jordskjelvaktivitet i motsetning til Raudsand som er i et område som i en skandinavisk sammenheng har hyppige jordskjelv.


LESERINNLEGG

Grunnløs synsing om transport

Deponisaka: – Når vi nå kan betrygge Johan Oppen om at våre planer er annerledes, kan vi vel regne ham inn i heiagjengen for anlegget?

 

Det er vanskelig å forstå hvorfor en vil lagre farlig avfall i Raudsand, som har en topografi som krever dyre tekniske løsninger, hvor faren for jordskjelv er relativt stor og hvor det er gamle gruverom i nærheten som kan kollapse. Det finnes mye bedre og billigere løsninger som Himdal-anlegget. Et slikt anlegg kan lages nær områdene hvor avfallet er produsert og  hvor avfallet kan transporteres trygt med jernbane. Vi må også slutte å tenke på permanente lagre. Lagrene er bare nødvendig inntil vi kan resirkulere avfallet, og vi må ikke lage permanente søppelhauger i norsk natur.

Arne Bjørlykke, geolog

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook