LESERINNLEGG

Helse- og omsorgsplan for Molde kommune i relasjon til behovet

Romsdals Budstikke 30. - 31. august og 4. september 2018. 

Håvard Heggdal.  Foto: Bjørn Brunvoll

Leserinnlegg

All ære til RB for oppslag om omsorgssituasjonen i Molde kommune, og ikke minst personalet som har stått fram og beskrevet arbeidssituasjonen, der de også har bekreftet at forskjellige boformer og bofellesskap med en viss bemanning, ikke erstatter sjukeheimsplass. Dette er heimen til disse pasientene, og den kan ikke brukes til behandling og rehabilitering av andre. Også for disse pasientene er sjukeheim neste steg. Tre av pasientene som venter på sjukeheimsplass er nettopp i bofellesskap.


Geriater og tidligere overlege Håvard Heggdal med klar beskjed til moldepolitikerne:

Geriater: – Molde kommune spenner bein på sin egen strategi

– Mangelen på sjukeheimsplasser er så stor at den står i vegen for at folk kan bo lengst mulig heime.


Dette har de fleste forstått, unntatt politikere som i RBs oppslag er usikre på om det er nok langtidsplasser i Molde kommune, eller om disse kan erstattes av omsorgsboliger.

Da er det bare å fastslå fakta uten å gjenta tall. Pasienter med behov for langtidsplass i sjukeheim blokkerer plasser for korttidsopphold/rehabilitering og avlastning både i somatisk omsorg og demensomsorg. Dette er alvorlig fordi det reduserer muligheten for å rehabilitere eldre etter sjukehusopphold, slik at det reduserer muligheten til å klare seg videre heime og derved minske presset på langtidsplasser.

Det er særdeles alvorlig at det bare er én plass til avlastning for de mange heimeboende med demens. Her må en samtidig slå fast at dagtilbudet til disse pasientene er helt avgjørende for at pårørende skal klare denne stuasjonen. Det er dette avlastningstilbudet som fungerer i Molde i dag.

Min beregning av sjukeheimsbehovet, som sjukeheimsoverlege for Romsdal inntil 1/1-1988, var 22 plasser per 100 over 80 år.

Senere ble det satt en nasjonal norm på 25 plasser per 100 over 8o år. Men dette saboterte sentrale myndigheter samtidig ved å likestille omsorgsboliger og sjukeheimer. En snakka om enheter og om heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

I perioden 1997 - 2007 ble det da også bygd dobbelt så mange omsorgsplasser som sjukeheimsplasser i vårt fylke. Men 63 % av de nye omsorgsboligene gikk med til å erstatte 874 nedlagte aldersheimsplasser, som etter min mening var bedre enn omsorgsboliger.

Fra 2007 til 2010 var det i vårt fylke en netto tilvekst på 3 sjukeheimsplasser, mens omsorgsboligene økte med 647 enheter.

Det er klart at dette skaper ubalanse og løser ikke problemene.

Det er kanskje på tide å definere begrepet «heldøgns pleie og omsorg». Etter min mening er dette bare oppfylt når pasienten til hver tid er omgitt av personale som kan ivareta alle behov og skape den trygghet som trengs. Dette skjer bare i en heldøgnsbetjent institusjon som en sjukeheim. Det andre er tilrettelagte boliger, enten det skjer i en såkalt omsorgsbolig, eller den gamle får omsorg heime.

Hva så med Helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2018-2025?

Da kan en bare fastslå at planlagt utbygging er det som er behovet i dag, og planen er ikke framtidsrettet, noe den sier den skal være.

Videre skal fokus være på å styrke innsatsen på de laveste trinn i omsorgstrappen. Men en vil tro at innsatsen for mange av disse pasientene har en grense der kostnadene blir like store som en sjukeheimsplass, samtidig som det kanskje ikke er nok for pasienten og lite rasjonelt for personalet. God innstas på dette nivået er naturligvis viktig for at pasientene skal få være heime lengst mulig, men satsingen har sine begrensninger.

Planen sier videre at den skal ha fokus på utvikling og utbygging av «heldøgnstjenestetilbud i tråd med behovet». Det har den altså ikke.

Det som trengs er tilstrekkelig sjukeheimsplasser til å dekke behovet for langtidsbehandling og korttidsopphold/avlastning, og ikke minst rehabilitering.

At det er nok plasser for avlastning og rehabilitering, er avgjørende for at hele omsorgssystemet skal fungere, og at pasientene skal få en reell mulighet til å være heime så lenge de ønsker og omsorgsnettet kan klare.

Norsk sykepleierforbund la forøvrig i april 2011 fram en rapport som viste at ca. 22 % i heimebasert omsorg hadde bruk for sjukeheimsplass. Samtidig fikk vi en verdighetsgaranti med «Forskrift for en verdig eldreomsorg». Molde har en sjukeheimsdekning på 18,6 plasser per 100 over 80 år, mot 17,3 plasser per 100 over 80 år for 30 år siden. Den gang rehabiliterte Molde sjukeheim på Glomstua pasienter fra 3-4 kommuner. 52 % av pasientene til sjukeheimene i Molde kom heimefra, og

57 % av de utskrevne (87 pas.), reiste heim. Også den gang var det for lite plasser for forskjellige behov, men noe fungerte. Sjukehuset hadde bedre kapasitet til å starte rehabilitering som ble ført videre i sjukeheimene. Det var godt samarbeid med heimebasert omsorg og mellom kommunene. Noe av forklaringa må være at pasientene i dag er eldre og sjukere når de får behov for sjukeheimsplass, og at den plassen blir endelig for flere. Da blir det viktig å bygge ut slik at det blir nok langtidsplasser uten for lang ventetid, og samtidig nok plasser til rehabilitering og avlastning. Det skjer ikke ved å satse på såkalte omsorgsboliger og bofellesskap, det er mer å betrakte som forebyggende tiltak for eldre som ikke har hensiktmessige boforhold.

Det er å håpe at politikerne har vilje og mot til å prioritere dette slik at verdighetsgarantien kan oppfylles.


Håvard Heggdal, geriater, tidligere sjukeheimsoverlege, tidligere seksjonsoverlege medisinsk avdeling, Molde sjukehus

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook