Jeg tenkte først at det er bortkastet tid å kommentere Romsdalsaksen da dette alternativet etter min mening er uaktuelt og i beste fall lite gjennomtenkt. Men siden det er mange som tror dette er en god løsning på fjordkryssingen, finner jeg det likevel betimelig å helle malurt i begeret til de mest ihuga tilhengerne av denne løsningen.

Det hevdes at en flytebro i stål over Langfjorden er en ny og revolusjonerende teknologisk løsning og blir billigere enn en undersjøisk tunnel, men pr. dato er det ingen slike løsninger i drift, og dette blir i så fall et prøveprosjekt. Det reflekteres ikke over at denne brokonstruksjonen ligger i en værutsatt fjordarm. Tilhengerne av Romsdalsaksen tegner et glansbilde av en flytebroløsning og viser et prospekt med en speilblank fjord hvor syklende, personer også med barnevogn, kan bevege seg på en gang- og sykkelbane. Det som forundrer meg er at det er få eller ingen som stiller spørsmål ved dette alternativet.

Storfjorden er svært lang, åpen og meget værutsatt. Kan noen tenke seg hvordan bildet blir når været forandrer seg med vestlig sterk vind og sjøsprøyt som slår over flytebroa? De som har kjørt Atlanterhavsvegen under uvær forstår kanskje hvordan dette blir. Bilene blir i hvert fall ikke gamle.

Ut fra de mange leserinnleggene i Budstikka og på Facebook, tolker jeg det som at det er manglende kunnskaper om flytende stålinstallasjoner i et marint miljø. Slike installasjoner blir utsatt for store påkjenninger fra sjø, vær og vind og som vil resultere i omfattende og krevende vedlikehold. Jeg er selv skipsingeniør og har jobbet med skip og offshoreplattformer i store deler av mitt liv og har erfart at flytende marine installasjoner krever kontinuerlig ettersyn og vedlikehold. Korrosjon, begroing og utmatting er kjente problemstillinger for marine stålkonstruksjoner. En flytende brokonstruksjon ligger fast og kan ikke uten videre taues inn til et verksted for vedlikehold som for eksempel skip og boreplattformer. Offeranoder må jevlig skiftes ut og stålkonstruksjonen må kontinuerlig kontrolleres for sprekkdannelse som følge av bølgebevegelse og utmatting. Sammenligner vi både levetiden og vedlikeholdskostnadene for en flytebro med en tunnelløsning, er jeg overbevist om at den løsningen som er valgt for Møreaksen, kommer seirende ut.

Noen ord om Møreaksen:

De som bor langs kysten og har levd en stund vet at dagens velstand er tuftet på inntekter fra sjøen. Fiskeri, skipsverftene og i senere tid olje- og gassindustrien er næringer som har bidratt til dagens levestandard og økonomisk vekst i vår region. Møreaksen, med en trase som ligger ut mot kysten samt knytter øyene sammen, blir derfor viktig for å styrke infrastrukturen i kystområdene. Å knytte byene og næringslivet nærmere sammen var vel også et viktig poeng da det ble bestemt at Møreaksen ble valgt som den beste løsningen. Andre løsninger for en fergefri krysning av våre fjorder, vil bare bidra til en evig utsettelse av Møreaksen.

Olav Sporsheim

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook