La det ikke være noen som helst tvil. Møreaksen er og vil være det suverent beste alternativet for en regionale E39-forbindelsen på Nord-Vestlandet.
Når det allikevel, dette til tross, er blitt så mye støy omkring valget av Møreaksen har det sin begrunnelse først og fremst i valget av tunnelløsningen, for selv om Tautratunnelen vil være blant de sikreste av hva som bygges av tunneler i dag, er det spesielt lengde- og stigningsforholdene som skremmer folk. Motstanden synes å øke; det virker som at flere og flere heller i retning av Romsdalsaksen.
I et leserinnlegg i januar 2017 viste jeg ved å «gå opp» traseene på Norgeskartet, at Møreaksen og Romsdalsaksen var likeverdig med hensyn til lengde, men viste også at med Romsdalsaksen ville det bli en betydelig omvei for de som skulle til Molderegionen og ytre Romsdal, ikke motsatt slik det den gang ble hevdet.
Molderegionen og hele ytre Romsdal ville derved kommet helt i bakevja. Derfor er Møreaksen det suverent beste alternativet for den regionale veiforbindelse for hele fylket, slik E39 er ment å være. Romsdalsaksen er, og vil bli et blindspor.
Møreaksen, Romsdalsaksen eller ferge «til evig tid»? Resolusjon mot Møreaksen ble vraket
Når jeg allikevel stiller spørsmål om hvorvidt Tautratunnelen er eneste mulige forbindelse mellom Vestnes og Otrøya, så har det bakgrunn i den folkelige motstanden mot den valgte løsningen. Igjen har jeg tatt for meg Norgeskartet, denne gangen for å vurdere om det finns muligheter for en oversjøisk fjordkryssing nært tunneltraseen.
Etter det jeg kan se vil den 16,5 km Tautratunnelen kunne erstattes med en 12,7 km bro- og vei-/tunnellforbindelse fra Bolungneset i Vestens via Tautra til Naustneset på Otrøya.
Litt mere detaljert beskrevet vil det kunne etableres broforbindelse mellom Bolungneset og Tautra. De første 5-600 meterne ut er det relativt grunn, men dybden øker utover mot et skjær, Skjerflua, som ligger ca 1725 meter ut. Mellom dette og et skjær mrk «4.4» er det ca 850 meter, derfra over til Vethaugen på Tautra er det ca 1125 meter.
Total lengde på denne delen av forbindelsen er ca 3,7 km.
Logisk utredning av Romsdalsaksen Per Einar Tomren: – Møreaksen var en viktig grunn for etablering nettopp her
Dette er tilsvarende lengden av forbindelsen mellom Åkneset og Sekken, bare med den forskjell at det der er stor dybde hele veien og ingen forankringsmuligheter for en flytebru.
Fra Vethaugen til nordspissen av Tautra vil det kunne anlegges ca 3 km vei i dagen.
Derfra er det et relativt grunt område mot nord, hvor det ca 1.000 meter ut ligger en grunne mrk «16» hvor det vil være mulighet for plassering av brotårn og kabelfeste for en hengebru til Heggeneset på nordøstspissen av Otrøya. Også der er det mulighet for plassering av brotårn på et undervannsskjær 250-300 m ut fra land og forankring av kabler i fjell.
Tvunget til å utrede Romsdalsaksen uansett? NHO: Møreaksen er eneste alternativ
Ettersom grunnene og skjæret har stått imot isens eroderende påkjenninger gjennom flere istider er det også grunn til å tro at fjellet er av god nok kvalitet til at brutårnene kan fundamenteres.
Hengebru mellom Otrøya og Tautra vil kunne få en spennvidde nokså likt den som er under prosjektering over Julsundet, men den blir nok mer krevende, spesielt mht. kabelfestet på Tautra-siden.
Denne del av forbindelsen er 2,9 km. Tunnel til Naustneset bli ca 3 km.
Samlet vil denne forbindelsen rundt regnet bli 12,7 km fordelt på 3,7 og 3,0 km broforbindelser, 3,1 km vei i dagen og 3 km tunnel.
Hengebruene over Julsundet og sundet mot Tautra vil kunne få tilnærmet lik spennvidde og seilingshøyde. Den korte avstanden bruene imellom sannsynliggjør relativt like vær- og vindforhold. Selv om vi her har med svært utfordrende brospenn å gjøre vil det kunne benyttes kjente og velprøvde metoder for alle deler av forbindelsen og med overkommelige spennvidder for henge-bruene.
– Skuffende av NHO og Torill Ytreberg – Vi må lytte til innbyggerne
Imidlertid spør jeg meg selv om jeg her «prøver på å slå inn åpne dører». Det vil forundre meg stort hvis vegvesenet ikke har vurdert/utredet alternativer til en tunnelløsning, men det er det bare Vegvesenet selv som kan svare på.
Som jeg alt har poengtert er min vurdering basert på de observasjonene jeg har gjort i Norgeskartet. Med tanke på de store utfordringene vi har med andre forbindelser som er under utredning, slik som Ha-Fast og Bjørnafjorden, burde også Møreaksen bygd som en oversjøisk forbindelse teknisk sett være et overkommelig.
Møreaksen eller Romsdalsaksen?
Rent kostnadsmessig vil jeg ikke ha noen formening, men rent intuitivt bør en 12,7 km bro- og vei-/tunnelforbindelse være konkurransedyktig med en 16,5 km undersjøisk 2-løps tunnel.
Uansett vil jeg tro at en oversjøisk fjordkrysning vil være det klart foretrukne alternativ. Fremtidige brukere av forbindelsen vil i så fall kunne glede seg over et panorama og en attraksjon av aller ypperste klasse.
Erling Røshol, ingeniør
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal