Med den svært så treffende overskrifta på lederen i Tidens Krav lørdag 6.januar d.å; «Amtmannen rir igjen», settes fylkesmannens ivrighet/engasjement for å få gjennomført sin egentlige hensikt, nemlig å få lagt hele Gjemnes kommune under Gigant-Molde kommune, i sitt rette perspektiv. Mens han hverken verbalt eller skriftlig antydet støtte, eller anbefaling til at deler eller hele kommuner i fylket hvor det var sterke ønsker om de kunne eller burde gå over til Trøndelag, har fylkesmannen nå blitt en delaktig politisk kraft i «kampen om Gjemnes». Og ordføreren i Molde er selvsagt like aktiv, samt at Gjemnes sin ordfører gjør det slettes ikke enklere for oss i gruppa «Gjemnes = Nordmøre» som holder på og støtter opp under vedtakene i Stortinget og Gjemnes kommunestyre. De vedtakene har som kjent fullt ut støtte i lokaldemokratiet ved avhold folkeavstemning og innbyggerundersøkelse i 2016, ved at Gjemnes skal fortsette som egen kommune! Som alt som kan styrke Molde, er det avslørende at Gjemnes sin innlemmelse i Molde nok er fylkesmannens prioriterte ønskedrøm. Er det egentlig også vår ordfører sitt innerste ønske?  Fylkesmannens nærmestliggende «gigantkommune» blir dermed ei stor kraft tenker nok begge.

Hadde vår «amtmann» anno 2018 virkelig vært interessert og opptatt av å holde dette fylket sammen, skulle han da heller ha vært opptatt av å bidra til en bedre balanse mellom, i dette tilfellet Kristiansundsregionen og Molderegionen. Som høsten 2016, gjør han da heller fortsatt det motsatte, tenker seg å svekke Kristiansund/Nordmøre og styrke «sine nærmeste» Molde/Romsdal! Han skulle selvsagt heller vært opptatt av å styrke Nordmøre på pragmatiske måter, da uten å bli for politisk! Mht. fylkesmannens foreløpige uttalelser/syn på initiativet fra bygdelagsstyret i Angvika, er det da enda verre enn slik enkelte kan lese av det følgende som TK skrev: «der fylkesmannen selv holder et stadig mer politisk hus, synes embetet til sammenligning påfallende opptatt av å lytte til folkemeningen, og nå fra bare 25 prosent av innbyggerne» - sitat slutt. TK mener selvsagt det samme, men det dreier faktisk enda om et visst antall styremedlemmer som utgjør en viss prosentandel av de 25 prosentene av Gjemnes sine innbyggere totalt. Og her opptrer sentralkreftene (eller skal en si sentraliseringskreftene for å bruke den rette betegnelsen) aktivt kan du skjønne! Vi må selvsagt få styrket Molde tenker de både i Molde, (ganger med 2 kan en si), samt høyt opp i styrelsen i Oslo! Og selvsagt mener de (i alle fall inntil nå) at dette ikke er noen deling av kommunen, men derimot grensejustering, så dette skal vi få til ved kun administrativ behandling hos fylkesmann og departement. Dette går rett og slett ikke an! En opphever ikke demokratiske spilleregler ved administrativ behandling! Stortingsvedtaket og forutgående behandling i Gjemnes kommune står fast, og forhåpentligvis blir det stående. Uansett, administrativ annullering av disse vedtakene blir selvsagt og nettopp som Johan Brandvik har uttalt, som å gjøre det slik vi hører det kan gjøres i det vi liker å kalle for «Bananrepublikker»! Mener å tro at også fylkesmannen vet hva den betegnelsen betyr?

I den forbindelse hører vi stadig beklagelser i for eksempel radioprogrammet «Urix på lørdag», om en verden som er i revers når det gjelder å opprettholde demokratiet og folkenes ve og vel.  Vårt demokrati er tuftet i en lang utvikling med dype røtter i vår fortid. Ved festlige anledninger bl.a. den 17.mai, liker vi å vise både til «opplysningstiden» sent på 1700-tallet og ikke minst til mirakelåret 1814! Den siste jeg hørte beklaget seg over «reverseringen av demokratisk ånd og virke» i programmet «Urix på lørdag», var faktisk høyrerepresentant og utenriksminister Ine Eriksen Søreide! Ja «jommen sa je smør» ! Flere på regjeringssiden, og sikkert flere i vårt styre og stell, burde nå heller begynne å se «bjelken i sitt eget øye» ikke bare kun «flisene i andre lands øyne». Og nå har vi da altså fått som TK skriver, et enda mere aktivt fylkesmannsembete, «med et stadig mer politisk hus». Dette så vi da også sterke tendenser til ved fylkesmannens anbefaling av kjempestore kommuner, som i praksis ville bety mere omstendelige prosesser i «nykommunene», økning i toppadministrasjon og mindre hender relativt sett til å gjøre jobbene i laveste sjikt. Igjen ville det bety økende nedlegging av tilbud på landsbygda/utkantene og om det vart midler igjen ytterligere styrking av bysentra i «Gigant-/Storkommunen».

Nå begynner det faktisk å gå rette vegen for Gjemnes kommune, bare noe mer edruelighet hadde blitt gjennomført ved diverse behov/ønsker om utbygginger og renoveringer av bygg. Dette kombinert med at reduseringen av tilskudd til kommuner som på demokratisk vis vil fortsette som egen kommune nok blir midlertidig (se Stortingsvedtak av 7.12.2017), vil det gå rette vegen for en fortsettelse av Gjemnes kommune, som flere andre kommuner «foreløpig i den samme båt».

Som han sa, en godt ansett mann i Kristiansund til meg; «Det bør være ei viktig oppgave heller å beholde en «bufferkommune» som Gjemnes mellom byene, heller forbedre evt. det som bør forbedres, uten å rykke opp alt med rota».

«For egen regning» går jeg i denne etterjulstida med svært positive tanker om å holde sammen Gjemnes kommune og få til enda mere samarbeid mellom våre bygder! Og håp er viktig å holde på! Det er bl.a. så gode kulturkrefter i de fleste av våre bygder at en virkelig kan lure.  Jeg satt i Øre kyrkje i fullsatt kirke, under julekonserten 17.desember og lurte på om det er så mange kommuner i vårt land, som i forhold til folketallet kan vise/framføre slik kvalitet og allsidighet som utøvere i Gjemnes gjør?

Vi lever enda i et fritt land, og må derfor «mens det er lov» tillate meg å sammenligne dagens fylkesmann med annen «amtmann», og her har vi enda litt viktig historikk: Det er i år 190 år siden en av våre amtmenn (Hilmar Meinche Krogh mener jeg det var) vart skyssa gjennom del av det som i dag heter Gjemnes kommune og til «Torvigen» som det er beskrevet, (Torvikbukt i dag). I 1828 het området Gimnæs Tinglag. Den 14.juli det året var selveste amtmannen til stede i Torvigen for å høre på hva «almuen» mente om tilstanden på Fogderiets (Nordmør) sine veger, og om det var forslag til forbedringer? Der vart det faktisk beslutta å bygge ny veg; «Mellom Øre kirke og Romsdals grense» som det står beskrevet. Allerede samme sommer vart det befaring, og like etter beslutta at hovedvegen/den nye skulle legges ned fra høydene over Fursetfjellet hvor den gamle gikk. Bønder og husmenn bl.a. bygde så vegen med handmakt og hest for den nødvendige transport. Noen få år etterpå kom en noe strammere amtmann kjørende eller ridende over Fursetfjellet. Hans ærend gikk da ut på at en gårdbruker som i forargelse hadde fjernet de utsatte stikkene som viste hvor nyvegen skulle anlegges ved Batnfjordsøra, fikk refselse».  Var det kanskje også måten amtmannen selv og hans medhjelpere, veginspektørene hadde håndtert vegsaken, i tillegg til selve avståelsen av jord til ny veg, som hadde provosert gårdbrukeren kan en kanskje spørre om i ettertid? Hvis det var «Kroghen» som han folkelig vart kalt, som var den aktuelle amtmannen, sies det i alle fall om han at han var selveste «folkets mann» i den tiden. For øvrig den samme mann som representerte vårt Amt under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.  Slik sett var han nok det nærmeste en kunne komme, en demokratisk anlagt Amtmann og mann for sin tid. Dagens «Amtmann» vårt fylkesmannsembete med noen av dets medarbeidere, synes derimot i forbindelse med forsøket på «slakting av Gjemnes», «milevis» fra det som burde vært nedarva demokratisk ånd og virke.

Øyvind Silset

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Øyvind Silset