Joda, likestilling er noe vi alle er for, men det er vel strengt tatt ikke en mannesak?

Hvorfor blir vold i nære relasjoner, stort inntektsgap mellom kjønnene og få kvinnelige toppledere definert som kvinnesaker? Hvorfor blir utfordringen med at gutter faller fra i skolen, og det faktum at menn begår de fleste kriminelle handlinger definert som samfunnsproblem, ikke mannesaker? Fordi mannesak faktisk ikke er et ord i den norske ordboka?

I november ble det arrangert et seminar i Molde i regi av blant andre Røde Kors og MFK-bredde. Temaet var overgrep mot barn og målgruppen for arrangementet var frivilligheten i Romsdal. Ada Sofie Austigard var foredragsholder og delte sin personlige historie. Austigard fortalte også om de erfaringene hun og Stine Sofies Stiftelse har gjort seg i årenes løp, om overgrep og vold som skjer mot barn i dagens Norge.

NRK la i desember fram resultatet fra en studie de hadde gjort av idretts-Norge. Menn tjener langt mer enn kvinner i toppidretten. Det brukes mye mer ressurser på gutter i aldersbestemte klasser i forhold til hva som brukes på jenter. Det er nesten utelukkende menn som har hovedtreneransvaret i våre toppklubber. Det er stort sett menn som sitter på de viktigste posisjonene, både i Norges idrettsforbund og i særforbundene. Fraværet av kvinner er påfallende.

Samtidig som den ene historien etter den andre når offentlighetens lys hører jeg utsagn om at vi må ikke bli hysteriske, menn er usikre på om de fortsatt kan gi en klem og enkelte sier at nå har kanskje disse metoo-greiene gått litt for langt. Jeg er dritlei hele metoo-kampanjen, samtidig håper jeg inderlig at også 2018 skal bli et år der historier kommer fram, der personer som har begått maktmisbruk må ta hatten sin og gå, og at kvinner fortsetter å tørre. Tørre å stille makta ansvarlig for sine handlinger, tørre å kreve, tørre å ta plass. For metoo handler om så mye mer enn en mannesak.

2017 er for mange blitt et realt oppvåkningsår. Flere enn meg er blitt motløse over tingenes tilstand, men samtidig er vi fulle av optimisme fordi det faktisk er håp. Håp fordi vi ser at det nytter å sette fokus på problemområder. Vi kan ikke definere enkeltsaker som en kvinnesak eller en mannesak. Vi må se på utfordringene som et felles prosjekt, kanskje er vi da litt mindre oppgitte og enda mer optimistiske ved utgangen av 2018.

Hege Karina Bøe

Kvinnekontakt Molde Arbeiderparti

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook