LESERINNLEGG

Meninger om metoder

Møreforsking-representanter svarer Orten, Hammerø og Espeland.
Leserinnlegg

Vi viser til leserinnlegg i Romsdals budstikke fra Helge Orten datert 6.1. og til Hammerø og Espeland den 8.1. Vi starter med en kort kommentar til det Orten omtaler som «Bråthens metode», og følgene av å benytte denne. Dette er omfattende beregningsmetoder og matematiske modeller som er utviklet av flere forskere over mange år (Bråthen har følgelig en relativt beskjeden rolle i dette). Alle statlige transportetater benytter seg av disse verktøyene, blant annet i arbeidet med Nasjonal transport¬plan (NTP). De videreutvikles selvsagt kontinuerlig, etter vitenskapelige kriterier. Orten representerer det største regjeringspartiet, og regjeringen står ansvarlig for å legge fram NTP for Stortinget, der alle prosjektene er analysert ved hjelp av denne metodikken.

LESERINNLEGG

- En mulighet vi ikke kan gi fra oss!

Helge Orten om Møreaksen og NTP.

LESERINNLEGG

Møreforsking imot Fergefri E39?

– En oppsiktsvekkende og uholdbar konklusjon.


For øvrig etterlater innlegget et feilaktig inntrykk av et fagmiljø i Molde som nærmest motarbeider de regionale prosjektene ved å gi dem for lav lønnsomhet. Vi kan dokumentere det motsatte; vi har utredet et betydelig antall prosjekter både i Møre og Romsdal og i andre regioner utenom de større byene, som kommer ut med god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ett av de prosjektene som Orten trekker fram som et eksempel på hvor lite treffsikker den etablerte analysemetodikken er, nemlig Eiksundsambandet, er beregnet av oss til å utvikle seg akkurat slik som det til slutt ble.

Til Hammerø og Espelunds innlegg, så ble Norman og Reves funn av svært høy «mernytte» diskutert på den fagkonferansen som ble arrangert i regi av Statens vegvesen i mars 2016, omtalt i vårt første innlegg. Det er ingen tvil om at det er nødvendig med alternative tilnærminger. Prosessen i forskerverdenen er da at slike tilnærminger må testes gjennom grundige fagfellevurderinger før de kan sies å holde vitenskapelig mål, og gjerne i flere omganger dersom funnene er kontroversielle. Ingen som driver i denne bransjen vil si seg uenig i at dette skal gjøres. Det kan i sin natur minne om de grundige uttestingene som gjøres av ethvert kostbart produkt der liv, helse og økonomi står på spill, før det gjøres tilgjengelig i markedet. Vi har selv, som kunne leses i vår første artikkel, gjort våre analyser av denne «mernytten», så det er ikke slik at vi ser bort fra at den eksisterer. De tall fra TØI som Hammerø og Espeland viser til, gir 5 - 10 % mernytte for hele E-39 samlet. De prosentvise påslagene er noe lavere for Møre og Romsdal, sett for seg. Dette er tall som ligger innfor det spennet som faglitteraturen gir, og som vi heller ikke bestrider.  

Vi har ikke anklaget noen for de økte kostnadene som har kommet siden prosjektets tidlige utredningsfase. Vi bare konstaterer at kostnadene av ulike grunner har fått en vesentlig økning. Vi har heller ikke hevdet at bompengesatsene blir 500 kr. Vi er fullstendig klar over at nivået ikke er bestemt. Men vi har advart mot at høye bompenger langt på vei vil kvele de nyttevirkningene som man er ute etter å oppnå i slike prosjekter. Dette er det et solid faglig belegg for å hevde (interesserte kan søke opp NTNU Concept-rapport nr. 49), og bør ikke feies under teppet.

Vi håper at det finnes en rimelig grad av tillit mellom fagfolk og politikere, selv om ulike roller kan bidra til uenighet. Vi tror dette er viktig for å kunne fatte velbegrunnede vedtak. Vi har ingen problemer med å forstå den realpolitiske bakgrunnen for våre debattanters syn. Vi mener likevel at beregning av økonomisk lønnsomhet bør baseres på metoder som det er en rimelig faglig enighet om. Metodikken som Orten, Hammerø og Espeland mener bør legges til grunn, slik vi oppfatter dem, gir mye høyere «mernytte» enn alle andre anslag som er publisert i godt kvalitetssikret faglitteratur gjennom de siste 25 år.

Helt til slutt: Vi er hverken for eller imot faste fjordkrysninger. De som måtte ha fulgt vårt arbeid, kan ha merket seg at våre beregninger har funnet flere av dem samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det vi diskuterer her, er faglige spørsmål som angår samfunnets bruk av ressurser, og der det er en reell uenighet om metoder og resultater. En diskusjon om dette må kunne føres selv om fagfolkene befinner seg midt i lokalsamfunnet. Vi vet godt at dette til sjuende og sist handler om å balansere økonomi og politikk. En krevende debatt kan på sitt beste bidra til at beslutningen blir bedre. Et viktig element i dette prosjektet som kanskje burde diskuteres langt grundigere, er kostnadssiden. Det er ingen tvil om at nytten er høy, selv om vi altså er uenige i det nivået som hevdes.

Spillereglene er for øvrig slik at forskerne står ansvarlige for sine synspunkter, og ikke deres arbeidsgivere. Dette gjelder hva enten de kommer fra BI, NHH/SNF, TØI eller Høgskolen i Molde/Møreforsking Molde AS.   

Svein Bråthen, Høgskolen i Molde og Møreforsking Molde AS

Eivind Tveter, Møreforsking Molde AS og Høgskolen i Molde

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook