Vi er godt kjent med at ledere i næringslivet, de fleste selv sivilingeniører, tidlig gikk ut og ønsket NTNU som fusjonspartner til HiMolde. Dette ønsket er bare i liten grad gjengjeldt i det fagmiljøet som skulle være fundamentet i en slik fusjon. Det samme gjelder innenfor økonomi- og samfunnsfagene og vernepleierutdanningen. Denne lå forresten i sin tid under Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ønsker seg ikke tilbake dit. Derimot har sykepleierutdanningen uttrykt ønske om en NTNU-løsning.

Det er kjent at styret ved høgskolen har vært splittet i hvordan man skulle tilnærme seg dette. Enkelte representanter har ønsket å gå langt i å se forbi den nevnte betingelsen og gå i samtaler med NTNU. Andre, som undertegnede, har ment at dette fort kan gjøre stor skade. Kompetansen i fagmiljøene våre er bygget langsomt opp, og det er ikke alltid lett å rekruttere toppakademikere til Molde. De vi har rekruttert har som regel vært ved store universiteter, og kjenner måten store universiteter fungerer på. For mange av dem er miljøet og dynamikken i en liten og lite byråkratisk organisasjon viktigere enn prestisjen ved å være ved en stor institusjon. Det er også sjelden å møte fagfolk fra universitetene som anbefaler oss å fusjonere. De ser våre fortrinn. Om vi ikke lytter til den viktigste ressursen vi har river vi fort vekk grunnlaget for den aktiviteten som er bygget opp gjennom år.

NIFU-rapporten anerkjenner styrken i fagmiljøene og høgskolens evne til å utvikle seg. Strengt tatt er det tre forhold NIFU ser som usikkerhetsmomenter, og som leder til konklusjonen om at høgskolen står i fare for å stagnere. Det er rekruttering av ansatte, rekruttering av studenter, og om vi greier å få nok stipendiatstillinger til doktorgradstilbudene våre.

Strukturreformen er en politisk reform og selv om fusjoner er sagt å være frivillige er det politiske presset betydelig. Dette må veies opp mot de hensynene som er nevnt over og behovet for å møte konkrete kvalitetskrav og tilpasse utdanningstilbudet til ressursene. Til dette trengs det ro, og styret bidro med dette i sitt siste vedtak. Hasardspillet som Gjerland nevner, kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har fremdeles tid, og vi bruker den til mye godt arbeid. Eksempelvis har høgskolen de siste årene vist seg i stand til å snu en negativ trend når det gjelder publisering (et viktig måleparameter i denne sektoren), løfte søkeaktiviteten innen forskningen, legge seg i front i bruken av digitale teknologier i undervisningen og styrke samarbeidet med næringslivet. I tillegg har vi løftet en helt ny doktorgradsutdanning sammen med Høgskulen i Volda. Selv om vi er romsdalinger trenger vi ikke snakke oss selv ned, i stedet for opp.

Det er rett at gode forbindelser til samfunnet rundt er viktig og at høgskolen også spiller en regional rolle. Selv om det endelige kartet enda ikke er tegnet er det mye som tyder på at Møre og Romsdal blir en egen region i framtiden. Molde Næringsforum har støttet en slik løsning. Det samme har ROR og fylkesutvalget. Dersom Høgskolen i Molde blir en del av NTNU kan Høgskulen i Volda være den neste dominobrikken som faller, og da trolig til Bergen. Da kan vår region fort bli den eneste (kanskje utenom Finnmark) som står uten egen høgskole/universitet. Dette er en situasjon vi bør ta på alvor, både innad på høgskolen, og utenfor.

Hallgeir Gammelsæter, rektor ved Høgskolen i Molde

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook