8.juni 2016 ble en historisk dag. Da bestemte Stortinget seg for å støtte regjeringens forslag om at fylkeskommunene i praksis blir nedlagt. Man ønsker at landet blir delt opp i ti store regioner. Dette kan føre til et nervøst sammenbrudd hos flere. Deriblant Molde. De vil komme i dødens posisjon. Når Nordmøringene velger seg Trøndelag, vil Molde måtte godta å bli sendt sørover. Det er krise for Rosenes by. 8.juni 2016 besluttet også Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylke kan slå seg sammen til en region.

Les Aage G. Sivertsens blogg, "Under lupen", her.

I løpet av et års tid har Kristiansund og deler av Nordmøre sagt ja til å skifte fylke.  Hvorfor vil den gamle fiskerbyen klippe snøret til Romsdalingene, og hvorfor er politikerne i Rosenes by nervøse for en slik beslutning?

Fylkeskommunen har i årevis behandlet Kristiansunderne med venstrehånden. Byen har blitt systematisk ranet for arbeidsplasser og har slett ikke blitt prioritert i nye tildelinger. Det er ikke måte på hvor mange ganger Byen ved Storhavet har blitt ydmyket.

Som oftest til fordel for Molde, men også lengre sør. At Kristiansund tapte kampen om plasseringen av sykehuset, gjorde ikke forholdene med nabobyen, Molde, bedre. Det er faktisk så ille nå at man nesten ikke finner én Kristiansunder som vil ta ordet "Molde" i sin munn.

Byene Kristiansund, Molde og Ålesund representerer hvert sitt "språk", hver sin kultur og det er ingen åpning for å finne løsninger for fellesskapet. Ser man det hele litt i perspektiv, vil man se noe barnslig og egoistisk. Her finnes ingen evner til samarbeid over bygrensene.

Molde med svarteper

Det er en grense for hva som kan fordøyes for den jevne Nordmøring. Administrasjonen av fylkeskommunen, med flere hundre arbeidsplasser, er plassert i Molde. Når det ene store tiltaket etter det andre, blir skjøvet ut av Kristiansund, er nok - nok. I en tid hvor det også er store utfordringer innenfor oljesektoren, har nesten ikke byen på de fire øyene noe valg. De vil snu nesen nordover.

Fylkesordfører for Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik, gikk ut i lokalavisen Tidens Krav, og ønsket Kristiansund velkommen. Og han la til: "Vi setter grensen ved Bremsnesfjorden". Og her ligger utfordringen for Moldenserne.

Hvis Kristiansund blir enige med trønderne om å skifte fylke, vil Molde bli tvunget til å søke seg sørover i et nytt stort fylke. Her vil naturlig nok Bergen bli hovedsetet. Ikke nok med det. Ålesund vil fremstå som en klar nummer to- by. Dermed vil Molde bli sittende igjen med svarteper. Og den er svart den.

Ender Molde opp som et landsted?

Som nordligste by i et fylke fra Bergen til og med Romsdalen, vil Molde plutselig bli mindre enn lillebror. Dette er de fullstendig klar over.

Det kan se ut som om de må klamre seg til sin årlige Jazzfestival. Fotballen kan de heller ikke stole på. Solskjærmagien er borte. Etter at han for første gang i sitt liv opplevde sportslig motgang med Cardiff i England, vinner ikke Molde hele tiden. En by kan dessuten ikke baseres på jazz og fotball. "Mollingene", som de kalles i Nordmørsbyen, kan derfor ende opp som et landsted. Slik var det også i gamle dager. For bare 60-70 år siden hadde Kristiansunderne hyttene sine på Hjelset og innover mot sentrum av Molde.

Det er derfor med en viss bismak og usikkerhet de nå forbereder seg på å bygge et stort sykehus, som i verste fall kan få problemer med pasienttilgangen. Før en Nordmøring besøker det nye sykehuset i Molde, vil han sannsynligvis dø. Nordmøringene vil søke seg mot St.Olavs Hospital, mens sunnmøringene allerede har et stort sykehus.

Derfor søker Nordmøre seg nordover:

•De har ingen ting å tape. Etter å ha blitt behandlet som spedalske hunder av fylkeskommunen i Møre og Romsdal, kan det ikke bli verre enn det er.

•Kulturelt er det ingen tvil om at Nordmøringen har mye mer til felles med Trondheim enn med Molde. Trønderne har humør og lynne som passer Nordmøringen mye bedre enn "finfolket" over fjellet.

•Fylkesordfører  i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik har allerede signalisert at de ønsker Kristiansunderne velkomne. Det samme kan man ikke si om samboerne i det nåværende ekteskap.

•Rindal stilte ultimatum ovenfor Surnadal, Halsa og Aure om flytting til Sør-Trøndelag, dersom Rindal skulle bli med på en sammenslåing.

•Universitetet i Trondheim er gull verdt for Nordmørsbyen. Skulle man finne på å si nei til invitasjon fra trønderne, kan man ikke se bort i fra at Hurtigbåten, som går mellom de to byene, også vil forsvinne.

•Det ble servert salt i såret da Nordmøringene mente prosessen i sykehusstriden var uredelig. Det vil ta tiårsvis å lege dette. Og kanskje enda lengre tid om man fortsetter å la Molde være midtpunkt i fylket.

•Folketallet på Nordmøre har ikke økt siden 1965! I løpet av de siste 50 år har folketallet økt med 39% i Norge. I Møre og Romsdal er økningen vel 20%.  For Nordmøre er det 0%, Romsdal 23% og Sunnmøre 33%.

•Innenfor olje og gass har Trøndelag utviklet en stor og kunnskapsbasert leverandørindustri. Reinertsen gruppen er en av de mest betydningsfulle leverandørene nasjonalt, både av utstyr og teknologi til oljeindustrien. NTNU har bred spisskompetanse og forskningskapasitet også innen petrokjemi.

•Trønderske selskaper og NTNU er i ferd med å utvikle et tungt senter innen akvakultur på Frøya og Hitra. Dette er kommuner som Nordmøre historisk liker å bli nevnt sammen med. For lokale selskaper vil det være viktig å ta del i denne utviklingen

•Regionsentret Trondheim er en vesentlig turistmagnet. Nordmøre bør utnytte dette.

•Trønderne har ikke samme fogderistrid som eksisterer i Møre og Romsdal

•Trønderne representerer en vinnerkultur. Særlig gjelder dette innenfor vinteridrett, men også i fotball har de en mentalitet som bør gjøre Nordmøringene godt.

•Med fortsatt utbygging av Møreaksen, Langfjordtunnelen og kryssing av Halsafjorden vil Kristiansund være innen rekkevidde for over 0,6 mill mennesker innen 3 timers reise.

•Nord- og Sør-Trøndelag besluttet i møte 27.april på Stiklestad å søke Stortinget om sammenslåing. Et historisk beslutning på et historisk sted. Stortinget behandler søknaden nå. Skulle det bli slik at fylkeskommunene får viljen sin, vil det bli en solid region å tilhøre. Fra før av er Kristiansunderne kalt reservetrøndere. Snart kan de bli med på A-laget.

•Trøndersk næringsliv har en positiv holdning til Nordmøre.  Nordmøringen bør søke seg tilbake til sine røtter. Det er nærmest naturstridig å tro at man kan samarbeide med romsdalingene. Eksemplets makt har bevist det de siste 50 årene.

Alle som heier på Rosenborg  - til Trondheim

På næringsområdet er det særlig olje- og gassvirksomheten som de senere tiår har ført til tette næringsrelasjoner mellom Trøndelag og Nordmøre. Kristiansunderen Erling Bergh var med på utarbeidelsen av prosjektet som er i ferd med å føre de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen. Etter to år er det laget en rapport, som litt humoristisk også nevner at alle som heier på Rosenborg, bør være med i det nye fylket. Molde heier ikke på Rosenborg. Og det er viktig. Som den tidligere rådmannen i Kristiansund, Anton Monge, sier:

"Det er viktig at ikke nissen følger med på lasset."

Det er et stort flyttelass som skal fraktes. Som alltid i lange ekteskap vil det være noe man må gi avkall på. Denne gangen tar Nordmøringene farvel med Molde. De fleste Kristiansundere mener at de har vært med på større tap.

Aage G. Sivertsen, forfatter

Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Sivertsen, "Under lupen"

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook