LESERBREV

Interessetvister, rettstvister og prosessuelle tvister i sykehussaken

Frykter mange rettsrunder om Kristiansunds søksmål skal avvises eller ikke.

Georg Panzer.  Foto: Privat

Leserinnlegg

Etter å ha lest stevning og tilsvar i saken om plassering av nytt fellessykehus i Nordmøre og Romsdal, avslutter Romsdals budstikke sin lørdagsleder med å si at «retten bør avvise saka». Jeg forstår RB slik at en avvisning er å foretrekke fremfor en frifinnelsesdom. Slik tolker jeg også ordfører Torgeir Dahl i et intervju samme dag.

Jeg er i tvil om dette er å foretrekke.


LEDER LØRDAG 12. DESEMBER

Retten bør avvise Hjelset-protest

"Stevningen fra Kristiansund er et forsøk på å trenere og forhindre at sjukehuset på Hjelset blir bygget."

 

For det første er det uklart om saken kan avvises. For det andre kan en avvisning medføre at dette begrensede spørsmålet «påkjæres» igjennom flere rettsinstanser og hvor det er stor sannsynlighet for at en ankedomstol til slutt vil oppheve avvisningsavgjørelsen. Dermed har tiden gått før første instans tar sakens realitet til vurdering og man starter på nytt. I mellomtiden kan de politiske og økonomiske forutsetningene for fellessykehuset ha endret seg. For det tredje er det nok lettere for den tapende part å forsone seg med en frifinnende dom enn en avvising.

Hva er så begrunnelsen for at saken skal avvises?

Kristiansund kommunes påstand i stevningen er at vedtaket er ugydlig. Dette er en påstand knyttet til et rettslig krav som ikke kan avvises. Regjeringsadvokaten aksepterer også dette, men han peker på det som han oppfatter som den egentlige tvisten: Nemlig Kristiansunds ønske om å få sykehuset plassert nærmere seg - noe som ikke er et rettskrav. Regjeringsadvokaten demper seg når han tar opp denne prosessuelle anførselen, han skriver: «etter Helse Midt-Norges syn er det ikke klart at søksmålsvilkårene er oppfylt i saken.» Dette fremstår sotto voce i forhold anførselene knyttet til sakens realitet.

Jeg tror retten vil nøye seg med å fastslå at Kristiansund har rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av vedtaket, selv om deres egentlige ønske er noe mer. Skulle imidlertid retten velge å avvise saken, så beveger den seg inn på en uklar rettslig vurdering. Det har vært en utviklingen i domstolspraksis at en sak ikke skal avvises der en part «pretenderer» å ha et krav. Å pretendere et krav er ikke rare vilkåret - lista er således veldig lav. Den ligger faktisk så lavt at man i forkant av den nye tvisteloven vurderte om man like gjerne burde fjerne hele muligheten til å kunne avvise saker. Det ble ikke gjort og man valgte å «beholde elastisiteten som ligger i dagens standard». Problemet med det tøyelige er at det er uforutsigbart. Dersom Inntrøndelag tingrett skulle avvise saken, er jeg altså redd vi får mange rettsrunder med om saken skal avvises eller ikke. Jeg ville i stedet mene at unntaket i tvisteloven § 9-6 andre ledd er å foretrekke fremfor en avvisning, der heter det: «Er det klart grunnlag for det, kan retten frifinne saksøkte uten å ta stilling til et tvilsomt spørsmål om avvisning».

«Klart grunnlag» knytter seg til kjernen og realiteten i saken. Kjernen er at selv om det skulle være feil i forbindelse med Helse Møre og Romsdal sin saksbehandling eller i styrebehandlingen i Helse Midt-Norge, så ble det rettslige vedtaket fattet i foretaksmøtet i Helse Mid-Norge. Stevningen sliter med dette som må oppfattes som sakens akilleshæl. Til dette spørsmålet skriver regjeringsadvokaten lakonisk i siste setning: «Helse Midt-Norge bestrider… at slike feil kunne ha hatt betydning for foretaksmøtets vedtak.»

Hva kan eventuelt Molde kommune gjøre? De kan sannsynligvis begjære å bli en part i saken etter reglene om partshjelp. Jeg antar Molde kommune har vurdert dette, men ikke funnet det hensiktsmessig. Selv om dette er en vurdering jeg i utgangspunktet deler, så kan man spørre seg om ikke fokuset på avvising gjør at Molde kommune bør intervenere i saken og oppfordre retten til også å ta stilling til realitetsspørsmålet i tråd med § 9-6. Som partshjelp ville det også være naturlig at Molde kommunes prosessfullmektig diskuterte strategi, prosesskriv og rettslige skritt med regjeringsadvokaten.

Sykehussaken er et eksempel på hvordan interessetvister gjøres til rettstvister. Får håpe den ikke også blir et eksempel på hvordan en rettstvist gjøres til en prosessuell tvist - slik Charles Dickens skrev om i Bleak House.

Georg Panzer, Høgskolen i Molde - avdeling for juss og samfunnsfag

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook