LEDER ONSDAG 6. AUGUST:

Gratisturister gir liten verdiskaping

«Er vi for opptatt av å telle besøkende framfor å se på lønnsomheten?»

Turistmagnet: Atlanterhavsvegen besøkes av flere hundre tusen turister hvert år, uten at vertskommunen Eide høster store gevinster fra reiselivet.  Foto: Roy Skaanes

Leder

Møre og Romsdal er et eldorado for den som er ute etter naturbaserte opplevelser. I sommer har folk strømmet til i hundretusentall for å oppleve attraksjoner som Trollstigen og Atlanterhavsvegen. I gleden over at stadig flere besøker området vårt, er det ett spørsmål som er lett å overse: Er vi for opptatt av å telle besøkende framfor å se på lønnsomheten reiselivet skaper?

I Romsdals Budstikke frontet politikerveteranen Kolbjørn Gaustad (Sp) skuffelsen over at lokalsamfunnene som er vertskommuner for de store turistattraksjonene, ikke klarer å høste noen stor gevinst – eller verdiskaping – fra den økte tilstrømningen av turister. Gaustad hevder at Eide trodde Atlanterhavsvegen ville bli ei gullgruve, men at vertskommunen sitter igjen med smuler av den store statlige reiselivssatsingen på Nasjonal Turistveg.

Det er viktige problemstillinger Kolbjørn Gaustad tar opp. I fjor løftet en annen stor reiselivskommune, Rauma, fram tilsvarende dilemma: Rauma må få bedre lønnsomhet fra reiselivet, ellers har det ingen hensikt å få flere besøkende, sa rådmann Oddbjørn Vassli. Verdiskapingen fra reiselivet gjenspeiles i hvor mange jobber som skapes. Fakta lar seg ikke bortforklare: I Rauma var 1,8 prosent av jobbene fra overnattings- og serveringsvirksomhet. Eide er fylkets jumbo: Bare 0,3 prosent av sysselsettingen kommer fra overnatting og servering, viser Fylkesstatistikken. Det bør provosere lokalpolitikere å se at to av fylkets mest besøkte kommuner får så lite ut av masseturismen.

I Rauma er målsettingen å få flere kassaapparat, i form av flere lokale, betalte opplevelsestilbud. Det bør også Eide gjøre. Både Rauma og Eide har enestående posisjoner til å høste verdier fra reiselivet. Tida er inne for å legge strategien for hvordan det skal skje i praksis.