Engasjement rundt Moldejazz

«Vi liker ideen om en mer sentrumsnær jazzcamp med nye tilbud.»
Leder

I dagene etter årets jazzfestival har det vært et stort engasjement blant folk som er opptatt av hvordan Moldejazz skal utvikle seg videre.

Moldejazz har nettopp lagt bak seg en festival som på de aller fleste områder var særdeles vellykket. At man selger 26.000 billetter og ikke 28.000 et festivalår, er langt fra noen krise. Debatten har handlet mest om utekonsertene på Romsdalsmuseet – og hvordan man kan rekruttere yngre festivalgjester. Mange synes å tro at det bare er å hente store verdensartister til Molde – så enkelt er det sjølsagt ikke.

Programkomiteen har en svært vanskelig jobb, og den blir ikke enklere. Men noen grep mener vi man bør se på. Vi tror artister som Norah Jones, Janelle Monáe og Ane Brun hadde solgt enda bedre om de var kjørt fram som de store navnene på sine respektive konsertkvelder. Bruk gjerne lokale/nasjonale artister som oppvarmere når man åpner dørene et par timer før. Nå ble det en miks av store og halvstore navn som man må sette av hele kvelden for å få med seg. Det blir lett langdryge arrangement med lange omriggpauser.

Et annet forslag vi har fått sansen for, er å tenke nytt rundt jazzcamp og ungdom. Vi deler troen på at en jazzcamp ville bli mye mer populær om den lå mer sentralt. Noen har nevnt Holmarka og Molde idrettspark som mulige steder for en ny type jazzcamp. Vi synes det er en spennende idé. Å bruke området i nærheten av Romsdalsmuseet og Træffhallen – gjerne i en slags Naustet Vårt-tradisjon – kan bidra til en revitalisering av Moldejazz. Her kunne man kjørt inn mer ungdomsrettede konserter, samtidig som man kunne kjøre kurs og aktiviteter innenfor jazz og «beslektete kulturformer».

Mens noen sutrer her heime, kommer arrangører fra inn- og utland for å lære av Moldejazz. Vi har tro på at Otnæs og hans folk går gjennom de mange kommentarene etter årets festival – og tar med seg de gode ideene videre. Det sier ikke reint lite om Moldejazz' posisjon når så mange har ideer og tanker om hvordan festivalen kan bli enda bedre. Det hadde vært mye tristere om folk sluttet å bry seg.